Hei dere, jeg klarte natta:) Nesten helt alene i den store senga, og det gikk overraskende bra, med unntak av en liten time mellom 04.06 og 04.57! Da var jeg våken. Og en bitte-liten tanke stressa (les: meget urolig!) Jeg våknet av at noe bråkte noe helt forferdelig i rommet, men lå skikkelig godt innpakket under dyna, og torde egentlig ikke å ta bråket innover meg, helt til jeg bare måtte! Tenkte på å vekke opp redningsdukka (som jeg nå har døpt Ingar??) som fungerte som erstatning for min mann, men tenkte at hvis den virkelig kom seg ut av senga til min mann, ville jeg ha dødd, siden den har bare hode og bryst!!! Jeg tok vekk dyna og så gardina lå nesten vannrett inn i rommet og vinden og snøen hamret på verandaruta! Bråket i rommet kom også av guttungens dør som stod og slo! Jeg hater å stå opp midt på natta, man våkner til og det tar litt tid før søvnen når deg igjen. Men jeg måtte jo få igjen det ene vinduet, så jeg telte til tre og veltet meg ut av senga. Tabben var at jeg ikke satt på lyset over senga, og alle skyggene på veggene kom til syne, alle dyrene som lå under senga mi, kom krypende fram, og jeg ble nesten stående å kikke meg rundt og småtrippe på tærne, mens jeg lukket vinduet. Jeg var ordentlig våken nå, men så husredd som jeg er om natta, så hjelper ikke det det spøtt, koma eller ikke, jeg er livredd. Men denne superdama jumpet ( for å slippe unna alle dyrene) bort til guttungens dør og åpnet den, hadde ikke tid til å finne en sokk å legge imellom. Så kjente jeg at jeg måtte på do, og fra døra og til badet er det ca 2 - 2,5 meter med bare mørke golvet! Valget var enkelt, siden blæra føltes som en basketball, men å gjøre det, ble plutselig værre. To skritt og jeg satt på do og gruet meg til tilbaketuren! Vurderte å vekke minstemann og få han til å følge meg tilbake, men jeg hadde jo sagt at jeg hadde blitt voksen nå! Ingar var det heller ingen hjelp i (og takk Gud for det)! Jeg tok meg sammen, og kom meg under dyna uten å bli bitt, gravde meg ned slik at bare ansiktet stakk opp. Siste gang jeg kikket på klokka var 04.57, nesten 1 time hadde jeg brukt!! Helt utrolig!
Da jeg kjente at den deilige følelsen av når søvnen er nær, måtte det jo komme ett siste skremmeskudd. Jeg ligger sikkert bare 30 cm fra det ene vinduet, og det var ikke det vinduet jeg lukket Ute var det skikkelig vind og snø, og jeg er sikker på at jeg hørte vinden si : "MOAHAAAAA", og den blåste rett inn og tok med litt snø som traff meg i ansiktet! Fy flate, jeg skvatt!! Men jeg beholdt roen, vekket heller ikke nå minstemann, snudde meg bort fra det forbaskede vinduet, og ble heller liggende å se rett i plastikktrynet til Ingar!
GOD HELG:)
Tuddelu...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar