Frøken Julestjerne.

Oi, oi, oi....Jeg er så mett at jeg tenker at jeg neppe kommer til å klare å spise noe som helst før middagen i morgen, men plutselig så våkner jeg opp av dvalen min og finner meg selv i kjelleren, foran kjøleskapet, og tømmer smågodt i ei stor skål..!!!! Er det mulig? Men godt er det, uansett. Og hvis jeg ikke tenker 1.juledag, men søndag, så smaker det jo litt ekstra godt også! Så her sitter jeg og putter enda mer innabords, svelger dårlig samvittighet med lakrissmokker, salte bomber, sure tær og skumnisser og trøster meg med at det er jo jul bare en gang i året!

På fredag var den tradisjonelle lutefiskmiddagen klar, og den smakte superb:) Ungene fikk pizza fra Ebbestad, så var hele familien Bratland fornøyd. Julaften serverte min kjære verdens beste ribbe, den var så god at jeg nesten felte noen juletårer. I dag ble det nydelig stek, og i morgen blir det pinnekjøtt! Snakk om maratonløp. Skulle jo nesten tro at vi etter jula aldri mer skal spise mat. Og jeg har nå begynt å drømme om tacoen min jeg! Kjøttdeigen pakket inn i lefsa sammen med ost, salat, mais, creme fresh og tacosaus, det skal bli godt det. Men på onsdag har eldstemann bestilt kyllingvinger, da har han bursdag! Og jeg får hetta med tanke på at nå er han tre dager unna å sitte bak rattet!!! Kua husker når kalven satt akkurat der, og det er slett ikke lenge siden det....

Vel, nå er årest julaften over, og spenningen i hele kroppen har gitt seg. Jeg sitter igjen som et slapt, men lykkelig pølseskinn, og fryder meg over alt jeg har fått. Og jeg må si folk rundt omkring kjenner meg godt, jeg har fått poser på poser med godis..:) Men mye annet også, bl.a. klær, smykker, lue, morgenkåpe og ny gåsedunpute, så Tornerose har sovet prinsessesøvnen sin i natt! Men den gaven jeg var mest nysgjerrig på var den min yngste sønn og min kjære mann har jobbet med i over ei uke før julaften. Det var ei nydelig, svart hylle som vi allerede har ommøblert rundt omkring på veggene for å henge den opp! Og den ble utrolig fin.

 Så nå er det kveld, kveldsmat blir det neppe, men siden jeg har spist en del søtt nå som jeg har skrevet dette, tenker jeg kroppen min trenger litt salt, og helt sånn uten videre så vet jeg at det ligger en pose med paprikapotetgull i skapet. Oh, herlige jula...:)


Tuddelu...

Frøken Sprekkferdig.

Dagen før dagen er her, og akkurat nå ligger det 1 gave under treet, til meg! Gjett om min familie vet hvordan de skal gjøre meg smågal!!

I ei hel uke har min kjære og min yngste sønn jobbet iherdig nede i kjeller'n. De har hamret, fila, lima, beisa, saga og svetta, alt for å lage en presang til meg! Og jeg er så innmari, fryktelig uutholdelig nysgjerrig.....Jeg har klart å styra meg, jeg har ikke stått opp etter de andre har lagt seg og smugtitta, jeg har holdt meg langt unna kjeller'n, selv om det har holdt hardt! Men  i går ble de ferdige med gaven, og den er stooooor! Den er hard!!!!! Og det stikker ut noe på sidene..! Og jeg har ikke peiling, no clue what so ever, på hva dette kan være!
De andre gavene som er til meg, ja de har jeg sjekket ut. Jeg har rista, klemt og lukta, og har sånn nogenlunde peiling på hva det meste er, men denne....GRÅ HÅR...!

Når ungene våkner, etter hvert, så henter vi resten av gavene og legger dem under treet, og da er det ungene og jeg som ligger der, flytter, klemmer, hvisker og tisker...Jeg er 5 år i hele dag og i morgen jeg :)

I kveld blir smågodtskålene fylt opp med svensk smågodt, sjokolade og potetgull, det blir lutefisk til oss voksne, pizza fra Ebbestad til ungene, Grevinnen og Hovmester'n...Alt er glede og varme hjerter :)

Så med dette vil jeg ønske alle mine venner en RIKTIG GOD JUL! Kos dere med venner og familie, nyt tiden dere har sammen, pust ut og senk skuldrene. Og en liten, men veldig ting til, la julen stå i ungenes tegn. La de få oppleve glede og hjertevarme...La de få oppleve julen uten bekymringer for alkohol, krangling og usikkerhet...Den beste gaven de kan få, er kjærlighet, det kan de tenke tilbake på og minnes med glede :)

Men så var det denne gaven igjen da.....!!!


Tuddelu...

Frøken Gavegal.

Jeg har tidligere ymtet frempå at jeg er en tanke barnslig av meg! Min mann sa i dag at jeg er splittet i tre, den ene delen er 5-åringen i meg, så kommer fjortisen og til slutt den litt voksne personen. Og det er vel fjortisen som er mest fremtredende, tenker jeg de andre tenker. Jeg kniser og ler masse, holder hånda opp foran den som snakker til meg når jeg ikke vil høre og sier : SPEIL!! Jeg ler når jeg hikker og rødmer når jeg går fem på!

Men når jula nærmer seg, er det nok 5-åringen som presser seg fram. Når gavene begynner å komme i hus, blir jeg rastløs og noe helt sinnsyk nysgjerrig, det er jo ikke alle gavene jeg kjøper selv. Og i fjor tok det helt overhånd, for øverst i en pose lå det en firkantet gave til min mann fra "Jenny"! Min mann jobber jo sammen med både menn og damer, men aldri hadde jeg hørt om noen "Jenny". Og denne lille gaven ble mitt lille hodebry i flere dager. For det første, hvem var denne "Jenny", og for det andre, hva i alle dager hadde hun kjøpt?
Jeg tok med min datter inn i bua, tok opp gaven, for å få henne til å prøve å finne ut hva det kunne være. Tenåringene i huset er eksperter på å se på en gave, for så å si hva det er!!! Men denne gangen klarte hun det ikke. Hun var ganske fortvilet over denne 5-årige mamman sin, og jeg fikk høre hva hun syntes om oppførselen min. Og hun ble ganske sint når jeg luftet tanken på at vi kunne jo åpne den for å se....
Da jeg ikke fikk noe godkjenning fra henne, hentet jeg nabokona. Hun trodde jeg hadde tørna, og jeg fikk klar beskjed om å legge bort gaven, spesielt i hodet! Men det klarte jeg ikke..!

Så en dag, jo, jeg gjorde det! Jeg åpna gaven...Jeg tok med tapen inn i bua, åpnet gaven veldig forsiktig (det er vel første gangen i mitt liv at jeg ikke rev av papiret) slik at papiret ikke gikk istykker. Jeg brettet ut papiret, og der lå det ei kjedelig, rød sløyfe...! Da skjønte jeg at jeg hadde blitt lurt trill rundt av min kjære mann. Han hadde snakket om å kjøpe seg sløyfe istedet for slips, noe jeg ettertrykkelig sa nei til. Propell er ikke fint, derfor hadde han skrevet fra "Jenny" . Jeg var rimelig flau der jeg stod med den åpna gaven foran meg, men pakket den knisende inn igjen, og latet som ingenting, heller ikke når min mann åpnet den på julaften. Jeg spilte overrasket og lo over at han hadde lurt oss. Hadde han bare visst hvor mye han egentlig lurte meg....

Så for noen dager siden kom denne historien opp i dagen igjen, og da måtte jeg bare fortelle alle hva jeg hadde gjort. Vi fikk oss en god latter, min mann og jeg, mens min datter ristet oppgitt på hodet, og lurte på når jeg hadde tenkt å bli voksen. Men når det kommer til gaver, da er og forblir jeg håpløs. Mine venner gir meg gavene de kjøper til meg på julaften, ikke en dag før! Jeg spør flere og flere om vi skal bytte gaver, med den ene tanken på at da blir det flere på meg :) De gærne har det godt, og jeg stortrives :)

Tuddelu...

Frøken Juletradisjon.

Julen for meg er tradisjoner. Mange tradisjoner med eller uten ungene! Min kjære mann er ganske fraværende under denne tiden, da er det jeg som styrer skuta, mens han dukker fram når julebaksten (som består som regel av tre sorter) er ferdig. Da er han å finne ved juleboksene mine og står der og smiler.
Vel, den ultimate tradisjonen for meg var julekalendrene til mine barn. Jeg brukte mye tid på å finne gaver til dem, ikke så dyre, siden etter hvert som ungene kom trillende ble det til slutt 72 gaver å kjøpe inn! 30 november var alltid den kvelden i året hvor ungene la seg uten så mye som et knyst. Bom stilt var det...For de visste at når "smånissene" kom med gavene og de ble sett, smatt de ut gjennom nøkkelhullet med alle gavene igjen..Ergo, null gaver på kalenderen.  Og der satt jeg og pakket og pakket, 72 gaver, og virkelig kosa meg. Nå, nå er de blitt så store at de vil heller ha penger. Egentlig skulle ja ha sagt nei, dere skal ha kalender, men nå som de begynner å bli så store, blir kalendergavene dyrere, så da ble det penger i år!

Tradisjon 2 er juleverksted! Da kjøpte jeg inn brus, masse godteri og alt som trengtes for å lage julepynt, så satt vi der og glitret. Det ble laget julelenker, julehjerter, donisser på ski, julekurver og engler, alt med ymse sluttresultat. Jeg husker spesielt et år i Vardø, da kom det ramlende 12 unger inn, vi var 2 voksne..! Det var lim, glitter papir, unger og rot i et herlig kaos på kjøkkenet. Nå sitter jeg for det meste alene på kjøkkenet, med brusen og sjokoladen min, jeg kjøper inn noen få esker med ting og tang fra Nille som jeg sitter og pusler med. Minstemann kommer noen ganger innom og kikker, mest fordi han er familiens diplomat og synes synd på meg.

Tradisjon 3 er baking. Her er det juletopper, kokosmakroner (som bare jeg spiser) og colakaker. Colakakene er et MUST! Det er verdens beste julekjekser, og noe som jeg har innført her i familien. Nå jobber jeg med å trønderifisere Svelvik med disse herlige, usunne kakene! Dette er den tradisjonen de to yngste fortsatt er med på, sikkert for å komme seg til baksten først når den er ferdig. Pepperkakehuset er også en tradisjon vi har beholdt. I år kjøpte jeg inn en kirke. Og etter at alle vegger, tak og spir var montert, så det ut som om stormen Berit hadde vært innom en tur. Men alle skavanker ble dekket med et tykt lag med melis og masse godteri! Kirka ble fin den!

Jeg kjenner jeg får litt panikk med tanke på at jeg sitter alene med mine tradisjoner, tiden med små barn var så utrolig herlig, hvor vi snakket om det på forhånd hvor vi gledet oss til å sette igang, hvor vi rota og søla mens vi holdt på og hvor mye JEG måtte rydde når vi var ferdig :) Men, alt til sin tid. Jeg er ganske sikker på at mine barn husker den tiden med glede, og det er det som er det viktigste, og jeg er sikker på at de også kommer til å innføre disse tradisjonene når den tid kommer for dem.


Tuddelu...