Er i forundrings-modus.

Ja så ble det sykedag i dag. Kroppen har hanglet i ett par uker nå, og nå satte den håndbrekket på, så på menyen i dag står det paracet, ibux og Cola Zero!
Så sitter jeg her og kjeder meg, klokka er ikke mer enn 09.30 og jeg trodde ihvertfall den burde være minst 11! Når jeg kjeder meg, foregår det mye i hodet, som kanskje egentlig ikke egner seg på trykk, men jeg kjører ivei likevell jeg. Hvorfor er det slik, tenker jeg, og forundrer meg stadig vekk over kroppens luner. Ta hodepine f.eks, det dundrer og banker i bakhodet, men ta 2 paracet og på 10 min så har man ikke noe å klage over! Jeg blir også forundret over PMS (noe jeg vet min mann også blir). En uke før tiden, så klikker det i hodet mitt. Jeg oppfører meg fint på jobb og ute sammen med venner, men så snart foten treffer trappetrinnet utenfor utgangsdøra og hånden blir lagt på dørklinka, så siger det innover meg. Jeg kommer ikke lenger inn enn til gangen før jeg har horn i panna og er kampklar! Det står nok skrevet PMS med store bokstaver i panna mi også og min aura gjør at de i huset kikker litt forsiktig på mor når hun ankommer kjøkkenet. De har lært seg til at når jeg er i denne modusen en ukes tid, da lar de sin mor være mest mulig i fred. Jeg kan ikke forklare dette fenomenet ovenfor min stakkars mann(som sier det blir værre og værre), men jeg sier: Nå er jeg rar i hodet igjen, det er koden vår for PMS, og han legger seg rimelig lavt i terrenget, til jeg sier: Nå er jeg bra igjen:)Forunderlig!!
Eller når "stjerten" min blir kald. Da fryses hele kroppen til, og når den først har blitt kald, så forblir den kald. I går akte jeg med barna i barnehagen, med overtrekksbukse på, og jeg er sikker på at "stjerten" var blå av kulde og hakket tenner! Det er greit å fryse på hendene, de kan du blåse på, men jeg synes det er hakket værre med "Stjerten". Så den ble iskald, lenge. Vurderte utover kvelden og tappe kokvarmt vann i ei bøtte og slippe den nedi bøtta, med det ble bare med tanken:) Så jeg satt i stolen min, og der ble jeg sittende, og jeg tenkte: Kanskje litt trening hadde vært lurt for å få igang blodomløpet av "stjerten" min! Yeah Right:)

Jeg stopper her, selv om det er side opp og ned om ting her i verden som forundrer meg, men i mitt lille, blonde hodet så har jeg da klart å overtale hjernen min til å stilletiende akseptere ting som de er. Man trenger jo ikke å åpne kjeften hver gang for å få bekreftet at man er blond:)

Tuddelu...