torsdag 3. februar 2011

Er i selvstendighets-modus.

Ja, jeg vet, 2 blogger på en dag er i overkant, men jeg kjeder meg, er syk og jeg er veldig engstelig. Jeg jobber nemlig veldig hardt med hodet mitt i dag, om å bli voksen.
Mannen min kommer ikke hjem i natt, han er i Oslo, og det er i og for seg helt greit det, det er bare det at jeg liker ikke tanken på å ligge alene i senga vår. Jeg blir som en 3- åring som stadig vekk hører lyder, jeg innbiller meg dyr under senga og jeg ser skygger på veggene og taket, og det er virkelig skremmende. Tidligere så har jeg lagt ungene ved siden av meg og sovnet som en stein, men nå er de to eldste så store at de kommer bare til å se på meg som en forvokst 3-åring hvis jeg så mye som antyder problemet mitt, så da må jeg ty til minstemann, som begynner å bli stor han også! Jeg begynte å bearbeide ham allerede i går kveld! Jeg trykket på alle empatiknappene jeg visste om, og samvittighetsfull som han er, sa han ja, om enn ganske  motvillig. "Du må bynn å lær dæ å såvva alein mamma, du e 38 år no!" Jeg måtte innrømme at han hadde rett i det, og lovte at neste gang pappa skal være borte, da skal jeg bli voksen. Som sagt, jeg har jobbet hardt i dag, og da poden kom hjem fra skolen, var jeg kjapp med å si at nå har mamma blitt voksen. Men hærregud, jeg gruer meg, og lurer på om det er noe jeg kan dytte under dyna til mannen min, slik at det ser ut som om han ligger der! Så kom jeg på det, ungene kom drassende med ei redningsdukke for noen uker siden, da de hadde førstehjelp på skolen. Den kommer jeg til å bruke! Det er bare det at den mangler kropp, bare hodet og bryst er der, og bare tanken på det er ganske makaber,  men det får ikke hjelpe, i natt skal dukka ligge på puta:) Problem solved.
Noen sier at jeg burde få meg ei lydbok, plugge den i hodet, lukke øynene og bare lytte. Jeg gjorde det en gang, og var like ved å død. Jeg sovnet, med stemmen til en bergensk mann i ørene og sov godt også, helt til jeg bråvåknet av et helsikes leven. " Hvor er Stig???? Hvooor er Stiiiig??" Jeg ante ikke hvem Stig var, men fikk nesten lyst til å rope jeg også, bare for å finne denne Stig, da det gikk opp for meg at det var denne bergenske mannen som gikk amok inni hodet mitt. Hærregud, ALDRI mer lydbok på denne dama nei, så da får dukka duge, den er rolig, sier ingenting, snorker ikke og ikke slipper den ut "giftige" gasser heller.
Jeg er endelig på vei til å bli voksen jeg også:)

Tuddelu...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar