Av med dongeribuksa, på med kosebuksa. Så er det rett i kosestolen, cola zero i glasset og roen senker seg i sinnet!
 Er veldig glad for at alle rutiner om morgenen er så innarbeidet her i heimen, at de egentlig går på autopilot.  Alle vet hva de har å gjøre og når! Det blir ikke sagt så mye, men vi surrer rundt hverandre som små, svimete maur med hver sin oppgave. Min f.eks. er å lage en kopp te til guttene. Det er bare det at den største gutten på 15 fort kan bruke ca 40 min. på å kravle ut av senga.... klart teen er kald da.! Jeg lager matpakker også, selv om jeg nå i 3 år har sagt at de to eldste får begynne å lage denne selv. Jeg blir stresset når jeg vet at de ikke har laget seg mat og det er 10 min til bussen går, det tar 5 min å gå til bussen og Renatien er ennå ikke klint inn i håret (selv om de trekker lua på etterpå), da lager mor matpakken, klart hun gjør!!! Jeg vet det er ris til egen bak, men jeg håper de takker meg når de blir stor og foreldre selv.

I dag følte jeg meg som selve harefrøken, lett på tå og glad! Jeg fikk tatt min kopp te og mine 2-3 røyker før jeg ruslet ut døra, med klar beskjed til avkommet at :Husk, strømmen er dyr, slå av lysene! Jeg har 10 minutter å gå til jobben, hvis jeg tar skogen, og klart jeg gjør det, sparer ca 10 minutter på det! Men i skogen er det en meget bratt bakke, som nå er full av is. Harefrøken var plutselig ikke så veldig lett på tå, der hun sklei, trampet og prustet som en elgokse, livredd for lårhalsen og halebeinet! Men jeg kom meg ned, klar for en ny dag på jobben.
Jeg jobber for tiden i barnehage, på liten avdelig med masse små unger som har en energi som tar pusten av meg kl 07 på morgenkvisten! Ingeniøren i meg er ikke helt våken da til å bygge hundehus til vofsen av lego, for å si det sånn. Men jeg trives veldig godt, ungene gjør meg glade, selv med snørr og tårer, bæsjbleier og sikkel.
Vel hjemme så er det middag å lage, som jeg selvfølgelig ikke hadde tenkt på på lørdag. Så det ble eldstemann som ruslet på butikken og kom hjem med pizza ( og cola zero) og min kjære mann måtte ta til takke med karbis (uten ertestuing, for det hadde jeg heller ikke).
Nå er det stille i huset. Ungene holder på med sitt, mannen og jeg i hver vår kosestol, sender kosesmil til hverandre, og vi har det egentlig veldig kosete! Jeg kjenner harefrøkna er på vei tilbake, og snart blir det kveldsmat, med nybakte brød, som min mann måtte lage etter han kom hjem fra jobb, fordi jeg hadde glemt det også! I morgen lover jeg: Jeg skal handle middager, brød og melk som varer ut uka!!!

Tuddelu....

Ting Tar Tid!

Da er jeg i gang! Dette har vært en tanke som ikke har sluppet taket helt i meg, men jeg har liksom ikke kommet i gang, før nå! Og det skremmer meg litt også, hva i huleste skal jeg skrive om, hvor ofte skal jeg skrive, hva skal jeg la andre få vite om livet mitt og ER livet mitt så interessant at andre gidder å lese det jeg skriver???? Vel, time will show:)
Trønderjente i Vestfold, har vært sammen med drømmemannen i 17 år og gift i 10. Vi har tre herlige barn sammen som beriker livet vårt hver dag med glede, latter, frustrasjon, og utfordrer oss på alle plan, noe som i og for seg er spennende, men ganske utmattende til tider! De vokser til og vi er for lengst ferdig med bleier og middagsglass, smekker og gulp. Nå går det for det meste i sminke, hårfarging, gaming, lekser, håndball, thumbling, lan, en som nekter å gå til frisør, kjærester, mangel på kjærester, penger og alt som ungdommer kan komme på! Og midt opp i alt dette, står jeg, ei jente på 38 år som prøver å være mamma, venn, forståelsesfull, glad, streng, autoritær, mild og lykkelig, og føler at dagene flyr avgårde med en svett mamma på slep:) Må nesten spørre mann, brand og ti skrikerunger om jeg lykkes i mine daglige mantra!!!

Jeg skal gjøre det beste ut av denne bloggen, men kanskje mest for min egen del, så får jeg gjort noe med denne skrivekløen jeg har, formidlet noe av mine tanker, og forhåpentligvis vil noen lese dette og smile en gang eller to, da har jeg ihvertfall oppnådd noe:)

Jeg er hverken spennende eller kjedelig, lever vel et A4-liv, men jeg trives med det, elsker livet og familien min, elsker mennesker, avhengig av venner og blir veldig glad når jeg får andre til å le:)

Hva jeg gjør om dagene, hva jobben min er, hva som opptar meg om dagene kommer senere, nå må jeg bare bli litt kjent her. Så, etter en herlig søndag, med avslapping foran pc, oppvarmet middag fra i går kveld, og en haug med vaffler som vi ba nabo'n komme og spise opp sammen med oss, ble dette atter en god dag i heimen.

Fruen tar natta om ikke så lenge, ny arbeidsuke, nye utfordringer og jeg kjenner jeg gleder meg.

Tuddelu.....