Frøken Desperat.

Desperat!!! Det er det jeg begynner å bli. Skikkelig, ordentlig desperat. Jeg har nå vært helt sykmeldt siden Mars, og holder på å klatre opp veggene snart! Jeg har et kne som har slarket i mange år etter diverse skader på håndballbanen, fotballbanen og i slalombakken. Joda, man kan sikkert si mye om ferdigheter og innsats, men sånn er det. Etter mange år med idrett har det slitt ned det ene, stakkarslige kneet mitt! Og etter etter x antall inngrep er det nå diagnotisert med et latinsk navn jeg ikke tør å begi meg inn på, så vi tar det på norsk: Kulelageret i min kneskål smuldrer opp! Og det er ikke spesielt godt. Det er som å ha tannpine, det stivner når jeg har det bøyd ei stund (nattetimene er veldig oppstykket da jeg ofte våkner med et stivt kne, hvorpå jeg må strekke det ut og bøye det på en slik måte at det "knekker" i det), det dovner bort og låser seg. Så nå har krykkene blitt mine venner på dagtid, og vi er ikke gode venner for å si det mildt!

Jeg er av type hypersosial...Elsker å omgås mennesker, så det å være hjemme med ett par uønskede krykker som samtalepartnere driver meg vannvidd! Jeg finner meg selv på badet, snakkende til meg selv i speilet og forteller meg ting jeg ikke visste fra før av...Jeg kan spørre meg selv om hva vi skal finne på, og da svarer jeg at vi kan godt vaske litt klær, eller rydde på kjøkkenet, eller ta en røyk sammen! Det liker jeg godt, at jeg og meg tar en pause sammen og tar et glass cola og en røyk sammen. Da kan vi le godt av ting vi tenker på og ting vi har gjort sammen! Mulig en smule schizorenisme her gitt, jeg ser den :)

Men når jeg kjeder oss, setter jeg oss ned med pc'n i fanget og spiller litt spill og sjekker facebooken min. Gjerne med et glass cola zero (jeg burde blitt sponset av coca cola om de visste hvor mye jeg drikker hver dag). Og så er jeg ille fæl på å trøstespise, så kroppen min er under stadig forandring, noe jeg ikke liker! Men som jeg også har veldig liten karakterstyrke til å gjøre noe med det, siden alt som er forbudt i sittende stilling er så godt! Og i dag på butikken sviktet min karakterstyrke igjen, og jeg kom hjem med en liten  (ikke stor) pose med twist, og tro meg, jeg verner om mine favoritter, noe som i realiteten tilsier nesten hele posen! Jeg er spesielt nazi på cocos'n, bana'an og daimen. Marsipanen sparer jeg på til min mann! Så, jeg og meg har trøstet oss etter beste evne i ettermiddag med div twister, pimpet opp ti negler og i bunn og grunn kosa oss glugg ihjel..:)


Tuddelu...

Frøken Multitasker.

Min effektivitet blomstrer, nesten hver morgen, og utover dagen er den meget dalende! Men siden jeg er en multitaskende kvinne, blir ting i huset gjort unna i en hivende fei. I går f.eks. da jeg skulle ordne meg frokost. Bestemte meg for å steke egg, og tok fram alt det jeg trengte, knuste eggene i ei halvvarm panne, idet telefonen min ringer. Mens jeg snakker i telefonen, ser jeg at oppvaskmaskina er ferdig. Hva gjør jeg da? Joda, tømmer maskina, passer eggene og prater i telefonen. Hadde en meget hyggelig samtale, selv om vedkommende i den andre enden for det meste sa: " HÆ! ", da tømmingen av maskina ble en tanke bråkete! Det var tre multitasker det :)

I dag, på badet, etter endt hårvask, tok jeg fram føneren og satte i gang med hårtørking. Da la jeg merke til at det var uhorvelig mange hårspenner, strikk og øredobber etter en viss tenåringsdatter, som lå slengt utover. Disse rydda jeg opp og fikk de inn i skapet, satte bort en veltet elektrisk tannbørste som ikke blir brukt, og satte de andre dingsene der de skal stå og hengte opp håndkleet etter en viss tenåringsønn, som ikke skjønner at det faktisk er mer hensiktsmessig at de henger enn slenger. Det er en ting jeg har begynt å legge merke til hjemme hos oss på badet. Er det virkelig bare jeg som vet hvordan man skifter dopapir i henger'n? Jeg skifter denne nesten hver dag. Det viser seg at når rullen er tom, blir en ny rull tatt, men ikke hengt opp. Så, mens jeg sitter der og letter på trykket, tar jeg ut den gamle, setter inn den nye og henger den opp. Multitasker 2 :)

Det er veldig effektivt å være multitaskende, ting blir som sagt gjort unna i en fei, men så hender det at ting skjer så fort at jeg ikke får med meg hodet mitt i svingene! I dag tok jeg fram støvsugeren for å gjøre rent til helga. (Selv om jeg nesten synes det er bortkastet tid, 2 timer etter er det som å gå på sandpapir enkelte plasser likevell). Vel, der stod jeg og dro i støvsugeren da jeg plutselig hørte ett kræsj bak meg som tilsa at jeg hadde multitasket feil. Mens jeg dro i støvsugeren, hadde ledningen til ei lampe som stod på bordet hektet seg fast i ledningen til støvsugeren, og dermed gikk den i golvet og tusen små biter lå rundt omkring på golvet! Sånn kan det gå...!

Og når fredagskvelden kommer, da tasker jeg helt multieksepsjonelt!! Med pc'n i fanget, hvor jeg skyper med min kjære (multi 1), som atter en gang har dratt ut på Nordsjøen, gløtter jeg innimellom på tv'n (multi 2) og koser meg med godteri og cola zero i glasset (multi 3) og snakker med ungene (multi 4).

Så da ønsker dere alle sammen en multiavslappende helg, kos dere med deres kjære og lad batteriene til mandag (det blir multi 3 det).


Tuddelu...

Frøken Bedagelig.

Jeg simpelthen elsker søndager. De er så rolige og stille. Man slipper å mase på at ungene skal stå opp i rett for å rekke skolen, ingen matpakker, ingen som krangler for å komme inn på badet, ingen som sitter og halvsover ved bordet med tekoppen. Alt er bare bedagelig:) Og i dag sov frøken Bedagelig til etter kl 9 også, og bare det gjorde til at denne søndagen ble perfekt.

Min yngste sønn har begynt med mat og helse på skolen, og kom hjem med en kokebok her forleden dag. Og kakemonsen så et bilde av ei bløtkake i boka, og ja....Min kjære mann står nå på kjøkkenet og lager bløtkaken med pynt som illustrerer det norske flagget. Krem, jordbær og blåbær! Mmmmmm.....

Snart kommer min datter hjem, etter å ha tilbragt helga i Sandefjord med de andre konfirmantene, så med litt åndelig føde innabors, vil forhåpentlig hormonene ha avtatt bitte litte grann. Kl 16 blir det håndballkamp, og da får se om kaken blir spist i glede eller trøstespist, kake blir det uansett.

Jeg sitter på stua med colaen min, fifth gear på tv'n og stemningen er god. I skrivende stund kom min datter hjem også, sliten, men fornøyd! Så nå blir det referat fra helga, kaka var kjempegod og fruen i huset er meget fornøyd med tingenes tilstand:)

Tuddelu...

Frøken Høfligheta sjøl!

I det siste har det vært en del ivrige selgere som har ringt til min lyserosa mobil. Og de gir seg ikke! Jeg går ikke alltid med mobilen på meg. Når jeg vasker klær, rydder på soverom eller er på do, for den sagt skyld, ja så hender det faktisk at mobilen min ligger på kjøkkenet og kimer. Så blir jeg nysgjerrig, og er det et nummer som ikke er lagret, da blir det 1881! Og så kom dette nummeret opp, og etter søking, ble det konstantert at det var en selger eller noen som drev med markedsundersøkelse. "Kjedelig", tenkte jeg! Neste dag ringte de opp igjen, og jeg tenkte at "Niks, du skal bare få ringe, deg snakker jeg ikke med!" Det holdt ikke med disse to dagene, skjønner dere. Dette mennesket hadde visstnok bestemt seg for å være utholdende, men det er jeg også, til en viss grad.

Så i går begynte mobilen atter å ringe for n'te gang, med det samme nummeret. "Ok", tenkte jeg, "nå får det være måte på utholdenhet!" Jeg har selv jobbet som telefonselger, og jeg har ALDRI åpnet en samtale som høres ut som om jeg skulle kjenne den fremmede i den andre enden av røret. Jeg presenterte meg, sa hvem jeg ringte på vegne av osv. Dette mennesket i min andre ende gjorde ikke det, og med  Linni Meisterstemme durte hun rett inn i min allerede irriterte hjerne! Her er samtalen (hvorpå jeg også fikk en ala Linni Meisterstemme med trøndersk schvung):

-"Hallo!"
-"Haalloo, Er det Mona jeg snakker med?"
-"Ja, det er det!"
-"Åhhh sååååå hyggelig at du er Mona!!!"

Her hadde jeg allerede fått nok! Jeg så for meg ei blondie med langt, bølgete hår, lange rosa negler med ei penn i hånden, og neglefila liggende rett i rekkevidde... Så jeg svarte, med Linni Meisterstemme:

-"Ka hete du da?"
-"Ehhh, jeg heter Nina!"
-"Åhhh, såååå hyggelig at du er Nina da!"
-"Ehhh, ja....!"
-"Koss'n har du det i dag, Nina, og koss'n e været dær du ringe i fra??"

Her holdt jeg nesten på å tisse på meg av innestengt latter:) Og denne Nina var helt tydelig blitt vippet av denne tynne, lille planken hun satt på for dette stod ikke håndboka hennes nei!

-"Ka ska du gjør i helga du da, Nina???"
-"Ehhh!"  Pip, pip, pip!!!

Det var signalet for at min kjære Linni Meisterkloning hadde lagt på! Hun trodde sikkert jeg var spøtte gal eller lesbisk, noe jeg ikke bryr meg nevneverdig om, jeg fikk meg bare en god latter jeg...:)

Så med denne samtalen friskt i minne, huset er helgevaska, snart ryr det inn med ungdommer som skal lane her, og baylisen i kjøleskapet, så tar TrønderLinni helg, og håper at helga blir deilig for dere andre også:)


Tuddelu...

Frøken Politikerspire.

Min kjære mann sa for ei stund  siden at han gledet seg til jeg skulle blogge om valget, og vel, her kommer det!
Grunnen til at han gledet seg er vel fordi jeg ikke er så inn i dette med politikk. Rødt, grønt, blått, til høyre og venstre, mandater og mangel på mandater, opp og ned og hit og dit. Jeg har ikke satt meg så veldig (lite) inn i dette her, men i det siste har jeg kjent en viss irritasjon over visse politikere og deres utsagn, og det er vel da jeg kjenner denne spiren nappe litt i hjernebarken, og får meg til å reagere litt. Men frykt ikke, denne spiren kommer ikke til å slå ut i full blomst, der er jeg ikke.

Jeg må innrømme at jeg i flere år har vært en sofavelger, ingen skulle få min stemme når jeg egentlig ikke skjønte så mye av det som ble sagt, og det skal sies at jeg heller ikke var med på å diskutere politikk med noen heller da! Men nå, nå er jeg på hugget, og det var Jensemann som satte meg på hugget etter å ha sett/hørt ham på TV her en dag. Jeg har aldri likt denne mannen, synes han er en mann med mye svada (mulig jeg tråkker i et ormebol nå, men det får bare stå sin prøve). Så, der står han med Anniken ved sin side og er så fornøyd med å kunne bidra med nesten en kvart milliard, 232 millioner til et Ungdoms-OL!!! Jeg hadde da nettopp sett dokumentaren fra Stine "Et brev til Statsministeren". Du verden for en dokumentar. Jeg har selv jobbet i mange år på instutisjoner med barn/unge med funksjonsheminger, og jeg ser godt hva hun snakket om. Det er rett og slett for jævlig, og der står altså Jensemann og spytter 232 millioner i et OL, når vi ikke har råd til å gjøre mer for de som sliter i dette velstandslandet vi bor i. Jeg synes det er en skam! Hva med å kunne bruke noe av disse millionene til OL'et på brukerstøtte til disse ungdommene? Får de muligheten, er det veldig mange av disse som virkelig kunne vært en ressurs, de trenger bare litt støtte! Hva med å bruke mer penger på de som bor i dette landet, istedet for å sende mange millioner ut av landet for å hjelpe land som er så korrupte, som lønner fanger i fengsler når de er dømt under paragrafen "terrorist!" Jada, jeg vet at mange land bruker vår støtte på det den er ment som, men slettes ikke alle, og det er snakk om utrolig mange penger!  Jeg er ikke imot å hjelpe andre, men er faktisk tilhenger av å hjelpe mine nærmeste først!  Vi har ikke råd til vann i bassenget, vi har ikke råd til at eldre skal få enerom, det er jo faktisk ikke plass til alle eldre som trenger et rom på pleiehjem heller! Jeg gruer meg til å bli gammel her landet, det skremmer meg.

Jeg synes det er vanskelig å plukke ut ett parti som skal få min stemme, flere har meninger jeg er enige med, og omvendt. Men jeg har bestemt meg, og siden det faktisk er hemmelig valg her i Norge, kommer jeg til å røpe for dere at Jensemann får ihvertfall ikke min stemme! Jeg skjønner også at alt ikke er bare svart/hvitt, at han ikke står alene om ta avgjørelser, at nestekjærlighet er viktig...Men på bekostning av hva? Våre egne..??

Godt valg...


Tuddelu...

Frøken Kjørelærer.

Det er noen som sier at når man er konfirmert, ja da er man tørr bak øra! Vel, hos meg både drypper og skvetter det til tider, selv om alderen tilsier at jeg burde vært knusktørr.! Så, jeg håper min sønn nå er så godt som tørr, for nå er han ferdig med det trafikale grunnkurset, sladrespeil og "L" er kjøpt inn, ingen unnskylding teller noe mer.

Vi har trenet litt her ute på tunet. Kjørt fram og rygget tilbake, parkert her og der, og det gikk jo bra det, det var jo ikke noe fart å snakke om! Jeg kommer aldri til å glemme første "time" i passasjersetet, mens sønnen min satte seg bak rattet. Jeg fortalte ham rolig hva han skulle gjøre før han skulle tråkke forsiktig på gassen. Så da vi kom til delen med å løsne brekket, ja hva skal jeg si..Her er hva som ble sagt og gjort:

"Så tar du dein hændel'n dær å trække dein mot dæ!"
"Dein??"
Jeg lener meg litt mot han, kikker, og sier:" Ja, riktig, dein ja! Bare dra dein mot dæ!"

Pang, så spratt panseret opp!!!

Tanken slo meg at det er sikkert best vi holder oss her på tunet til min kjære kommer hjem fra sjøen. Er jeg den rette "kjørelæreren" for min sønn, er jeg den rette som skal lære ham opp, når jeg ikke aner hva som skjer når en varsellampe blinker mot meg på dashbordet! Men vi kom oss gjennom det uten bulker og ødelagte vegger rundt omkring. Syntes jeg var flink jeg :) Så nå må vi begynne å komme oss ut på veien snart, og jeg har sendt ut kjørevarsel til alle i Svelvik gjennom min facebookside, så alle er herved advart.

Bare en liten tilbakekikk på varsellampene. Der er jeg ikke god altså. Det er slettes ikke innlysende hva som er galt selv om det blinker foran meg, for disse bildene er ikke enkle å tyde. Så i går ettermiddag, på vei til Drammen for å hente min kjære på stasjonen, begynte det å blinke. Og jeg hater at det blinker.! Jeg har fått ettertrykkelig beskjed om å stanse når det blinker, ta opp læreboka mi og kikke i den. Som sagt, så gjort. Jeg smatt inn på en busslomme, åpna boka og skjønte ikke en dritt. For det første forklarte ikke boka noe om det bildet som blinket (mannen min fant det med en gang) og for det andre så står alt på TYSK! Og min ungdomsskoletysk hjelper meg nada! Jeg stod der og lurte på om jeg skulle kjøre eller ikke, da det plutselig hadde stoppet opp med blinkinga, så ute av syne, ute av sinn, kjørte jeg videre. Helt til det kom tilbake..! Jeg tok da opp mobilen min, knipset et bilde (ja, mens jeg kjørte, for da turde jeg ikke å stanse) og skulle sende dette til min kjære, men så stoppet blinkinga igjen. "Okay" tenkte jeg, "skal du kødde med meg, så overser jeg deg og bare kjører!" Jeg kom fram og fortalte min mann om dette...Det var neste tomt med kjølevæske, og hvordan i huleste skulle jeg forstå det ut av det bildet som  så ut som ei bøtte med tagger på?? Bildet skulle heller illustrert en mann/dame som frøs og ei flaske vann, da hadde mitt blonde hodet tatt det med en gang.

HAAALLOOOO....!!

Tuddelu...