Er i kvinnelist-modus.

Stort sett er jeg veldig glad jeg er kvinne, veldig glad. Og jeg er også glad det er noe som kalles kvinnelist, veldig glad. Og bruker jeg denne listen? Ja, vær du sikker:)
Jeg bruker denne gode listen vi kvinner har fått utdelt både bevisst og ubevisst (mest bevisst). Men noen ganger dukker den bare opp rett foran nesa på meg, og jeg kunne jo aldri finne på å ikke bruke den da, både der og senere. Bussjåføren har latt meg sitte på gratis noen ganger, og det er klart jeg forbereder min kvinnelist neste gang når jeg står og venter på bussen og det er iskaldt ute. Da tar jeg ikke lommeboka opp av lomma før jeg går inn i bussen og sier med et smil (kvinnelist = smile hele tiden) : "Fy flate kor kaldt det e te fingran, vent litt ska æ bare få sjett om æ får opp pængboka!" og smiler. Han vinker meg stort sett videre, og smiler tilbake!
Når jeg bevisst bruker listen min, så snakker jeg uten unntak i bare "meg og jeg" - form. Nevner aldri at jeg har en mann som kan ta det tyngste for meg! I dag, f.eks. hadde jeg mareritt på jobben om snømåkingen som ventet meg når jeg kom hjem. 115 millimeter ( synes det høres mer ut enn 15 cm) tung snø lå og ventet på meg. Men her ble jeg gledelig overrasket, for her hadde min kjære nabo vært med freseren sin og måkt for meg ( skal ordne det slik at han får sin lønn i himmelen). Men etter han hadde måkt, så måtte det jo så klart komme en traktor med ei skrape som legger igjen ca 2000 millimeter høy brøytekant. Under denne 2000 millimeter høye kanten, lå det ca 1000 millimeter med isklomper etter forrige brøytekant, så nå begynner vi å snakke brøytekanter altså. Traktormannen var på vei forbi huset mitt, da kvinnelisten slo ned i meg.Jeg tok på meg skoene, brettet opp ermene på genseren og løp ut. Fikk stanset mannen med et smil og han smilte forsiktig tilbake. Han trodde nok at dette var ei furie som kom til å tømme ut all brøytekant-frustrasjon over ham, og jeg kan tenke meg han stålsatte seg. Men nei da, jeg ble en kvinne ut til mine kalde fingertupper, smilte mitt beste smil, la hodet litt på skakke, det ene øyebrynet en tanke høyere enn det andre og satte mine blåe øyne rett i hans og blunket akkurat sånn at jeg så sånn passe lei meg ut, og sa:" Trur du at du koinna ha brøyta bort bare herre brøytekant'n for mæ, trur du? Under dein snø'øn dær ligg det så my isklompa, og da mæ bruk spætte på alt det dær, og det klare æ itj, det bli for tungt for mæ. Hadd du vorre så snill og god og hjolpe mæ dein gangen hær, trur du?" Han gjorde det han, og jeg ga ham ei belønning med at jeg stod og kikket på og smilte flott tilbake da han var ferdig og sendte meg et var-dette-bra smil:) Ha, tenkte jeg for meg selv!

Klart jeg bruker min kvinnelist her hjemme også, og det  er alltid bevisst, men jeg kan jo ikke si noe om hva, hvor og hvordan, for min mann leser bloggen min hver dag jeg skriver:)

Tuddelu...