Frøken Værsjuk.

"Det er sommer, det er sol og det er fredag!" Dette kunne ha vært riktig, men her stemmer kun fredagen! Det er liksom ikke det at det regner, det bare bøtter ned!! Og det har det gjort veldig mye i det siste! I mitt hode er sommer sidestilt med sol, solkrem, lange dager på stranda, grilling med gode venner, kalde meloner og is! Nå blir det vasking av hus og bestilt pizza fra gatekjøkkenet! Jeg har nå senket håpet fra solrike dager, til en solrik dag! Tenk, en hel dag med sol!

Været i går tok nesten knekken på meg! Jeg satt på stua og småfurtet med ei bok i fanget, da det første skrellet kom, meget overraskende på oss alle i huset! På det tredje skrellet, skvatt jeg opp av stolen, den ristet nemlig. Lyn og torden vekslet på å smelle og blinke rett over hodet på oss, og jeg ble livredd! Med 3 unger på kjøkkenet og meg selv, som den rolige og sindige voksenpersonen, ble til tider trøstet av min 14-årige datter! Og hva gjør jeg jeg når jeg blir redd? Jo, jeg spiser..! Så først kom det en pose med smågodt på bordet, etterfulgt av ei flaske brus. Dette holdt ikke lenge, så fant jeg sjokoladepudding og vaniljesaus i skapet, og dette dyttet jeg ned, mens jeg forberedte ungene på å ta med skåla og løpe ut i bila hvis det neste skrellet fikk plantene i vinduet til å røre på seg! Vi satt og telte sekunder og så lynet rett over tretoppene bare noen hundre meter unna!
Først på kvelden ble det bra, så vi tok en tur på Batteriøya og kikket på St.Hansbålet. Jeg nektet å ta på varme klær, fader heller, er det sommer så er det sommer..!!

I dag våknet jeg til regnet som plasket mot vinduet, og kjente værsjuka ta meg helt nedi tærne!! Og jeg sidestiller nå værsjuka med PMS, jeg blir fryktelig sur! Men det skal sies at like fort som PMS'en er over sola skinner, er fruen meget fornøyd og har glemt regnet igjen:)

Min mann har reist igjen, så det hjelper ikke akkurat på humøret det heller, men jeg skal jobbe for å få ei trivelig helg i heimen, det skal lukte grønnsåpe, jeg skal gå på gulvet uten å føle at jeg går i ei sandkasse, blomstene mine skal slippe å rope at de er tørste på ei stund, og vi skal kose oss med pizza i kveld, foran tv'en med en god film..!!

Tuddelu...

Frøken Gråtekone.

Ja, så har'n dratt da. Og jeg sitter igjen her hjemme og lurer på hva i heiteste jeg skal gjøre. Min mann reiser en del gjennom jobben, og jeg sliter hver eneste gang med å si "hadet"! Tårer og snørr renner, jeg får ei sidleppe som ligner en treårings, og jeg hulker!! Etter 18 år sammen, blir jeg faktisk bare værre og værre med årene.

Vi har nå sluttet med at jeg blir med ham inn på flyplasser, togstasjoner og overfylte perronger, det blir jo litt flaut da, der jeg står og hulker og tørker denne snørra..!

Jeg kan ikke begripe når andre koner ser fram til at mannen skal reise bort noen dager jeg. "Endelig litt fri, nå skal det slappes av og koses..!!" Det er jo nettopp det jeg gjør når min mann er hjemme! Jeg tar litt fri fra alt, for da er vi jo tross alt to stykker hjemme og deler på det som skal gjøres. Jeg slapper av på en mye bedre måte når han er hjemme, vi prater om alt mellome himmel og jord, vi ler og spøker og ta en alvorsprat! Og jeg koser meg selvsagt mest med min kjære hjemme, med alt det måtte innebære:)

Det værste med at han er borte, er at jeg må legge meg alene, og det liker jeg virkelig ikke! Og jeg har ikke sett Ingar i flyttesjauen heller, så han har nok rømt. Minstemann sier jeg må begynne å bli voksen, når jeg spør om han kanskje vil ligge i senga til pappa mens han er borte!!! Jeg må finne på noe lurt til kvelden, hvis ikke blir det noen søvnløse timer før han kommer hjem!! Ingar er forresten en meget dårlig erstatning, der han ligger uten armer og ben, plastikktryne og skummel munn..!!

Skal ikke se bort i fra at jeg tar gjestesenga, legger dyne og pute på og legger meg inn til minstemann, etter at han har sovnet så klart...:)

Tuddelu....

Frøken Brølende Badeand.

Endelig ferdig med flyttinga, det ene huset er totalt forvandlet med tapet og maling, og det andre huset er like rent igjen som da vi flyttet inn. Så nå er det på tide å ta opp bloggingen igjen, "skravlesjuk" som jeg er.

Vi har hatt besøk av sommervarmen sånn dann og vann, men den er hjertelig velkommen når den først bestemmer seg for å stikke innom for noen dager. Og i helga lot denne husfruen esker være esker, og bestemte seg for å være sosial! Så på fredag dro vi inn til den store byen og kjøpte inn hvitvin (noe jeg bare gjør hvert jubelår), likør og reker! Vi ringte etter venner og de stilte mannsterke opp med barn og stoler! Vi satt ute på plena i kveldsola, nøt vin og reker, barneskrål og mygg, tok på fleecejakka og satt enda lenger! Sommerhjertet blomstret. Så på lørdag ble det stranda, med de samme gode vennene! Grill, grillpølser, strandstol, boller og brus, solkrem og bikini, her skulle det koses for full guffe. Og jeg kosa meg, helt til min kjære venn bare jumpet uti vannet som om det liksom holdt 30 grader ( noe det slettes ikke gjorde). Mitt instinkt sa i fra at dette skal han ikke være alene om, selv om jeg kjempet imot med alle andre kosetanker, så vant instinktet denne gangen også! Så jeg hinket meg over glatte steiner, glovarm sand, og forbannet meg selv for at jeg aldri lærer å styre kjeften min! I vannkanten kom det første hylet, aldri før har storetåa krøket seg sammen så krampen nesten tok den! Jeg beit tenna sammen og hutret meg videre.
Jeg kom meg opp til lårene da hyl nummer to kom, fy flate det var kaldt! Ikke var det godt når vannet slo til i bikinitrusa heller, det var nesten så jeg hørte hylet der nede også! Bølgene kom som isfjell, og endelig fikk jeg innovermage!(Lenge siden det også) Jeg klarte det, min stahet over at en mann skulle gjøre noe jeg ikke kunne klare, overvant denne gangen også! Men hylene mine, når jeg kom opp med isvann rennende ned fra håret, henger nok ennå igjen i skogen på Hagasand:)

Kommer sommeren innom i helga, drar jeg atter en gang på stranda! Jeg kommer helt sikkert til å bade igjen, eller bade er vel å ta litt hardt i, dukke er vel det rette ordet,jeg kommer også helt sikkert til å hyle like mye som sist, for så å nesten løpe over vannskorpen for å komme meg på tørt land. Det er først i midten av August at denne badeanda går stille og rolig ut i vannet, uten hylig og jamring, og kommer glidene opp av vannskorpa som Halle Berry!! Haha....

Tuddelu...