Frøken kakebaker.

God helgeslutt...!

Jeg liker ordet ukeslutt bedre, men denne søndagen har vært kjempegod. Og som seg hør og bør har vi feiret far i huset. Ikke sånn som før i tiden, noe jeg for øvrig savner veldig mye. 3 unger fulle av forventninger for å vekke faren, de var som små duracell - kaniner som pilte hit og dit og rulla her og der, mens vi venta på at kaffen skulle koke. For å roe tingenes tilstand noe, samlet jeg alle 3 rundt bordet med tusjer og papir og det ble tegnet farsdagskort i alle mulig fager og fasonger. Men det varte aldri lenge, så var det å hysje på dem igjen. Fat ble lagt fram, glass på bordet, pakkene, brus, skjeer, kort og kaos ble ordnet i løpet av en hektisk, liten halvtime på kjøkkenet. Kaken var selvsagt laget kvelden i forveien, så kjapp er jeg ikke altså :)

Jeg glemmer aldri den gangen vi hadde kjøpt sånn stjerneskudd i rør som vi dytta ned i kaken. Eldstemann, som da var ca 5 år fikk denne gangen æren av å bære kaken. Resten stod vi der med glass og brus, pakker og kaffe, med en liten en på 1 år, ei på 3 og eldstemann. Vi var 4 stykker som nærmet oss døra, 3 stykk veldig knisende....men gutten med kaka hadde et helt, utrolig vettskremt uttrykk i fjeset, som om han var redd kaka skulle eksplodere mens stjerneskuddet sprutet ut stjerner og masse røyk...Og rett under røykvarsleren stod han...Mmmmm, gjett om han skvatt da røykvarsleren gikk i hundre rett over ham...Og gjett om det ble fart i mora om å redde kaka, unger som skreik, glovarm kaffe i koppen, rev opp døra til en forskremt pappa som raskt trodde huset stod i brann. Opp i senga med 1 - åringen, pakker, fat og glass, mens jeg nesten i samma slengen reddet kaka ut av en livredd 5 - åringen som helt sikkert var i ferd med å gå ned i knestående...Hærregud, jeg skratter hver gang jeg tenker på denne dagen..! Vi fikk slått av varsleren, far kom seg på do, mens mor tørka tårer på vettskremte barn....Farsdag med stor F....:)

Nå foregår det i roligere former ja. Nå var eldstemann på snart 17 år i Fredrikstad på LAN, jenta vår på 15 lå over hos ei venninne og minstemann på 12 vil gjerne sove lenge. Så kl 9 i dag stod jeg på kjøkkenet og laget bløtkake til min kjære, helt alene, jeg pakket inn gavene helt alene og kjente at jeg savnet før i tiden. Savnet duracellene mine, kaoset, spente barn og en far som lå tissetrengt i senga og bare ba om at vi måtte skynde oss så han kunne komme seg på privaten...:) Jeg savnet barnekortene, krangelen om hvem som skulle bære kaka og hvem som endte opp med glassene og pakkene. Men jeg bakte kaken i dag, jeg pakket inn pakkene og tenkte alt til sin tid :)

Standar, skeiv og skakk kake, fylt med 19 års kjærlighet, masse krem og banan :)



Tuddelu...

Frøken Impulsiv.

God litjlørdag - kveld :)

Så satt jeg her i dag da, på kjøkkenet mitt. Tente lys, julepapir, tape, saks, kalendergaver og bånd i skjønn forening, brus i glasset og RadioNorge ved siden av meg. Sitter der i min egen juleboble hvor jeg så hører at mannen på radioen sier at Morgenklubben med Loven&Co etterlyser familier som tar i mot denne herlige gjengen for sin morgensending. Plutselig sprekker bobla og jeg befinner meg på stua med PC'en min i fanget, googler RadioNorge og finner siden hvor man melder seg på...!!

"Skriv ned noen ord om din familie, perlen du bor ved og hvorfor vi skal komme hjem til deg!!"

Og jeg satte meg ned og skrev, og kunne nok ha skrevet side opp og side ned, men plassen var liten så det ble for det meste trønderske stikkord...! Datakyndig som jeg, tror jeg at jeg klarte å få med et bilde også, selv om de ba om to, men jeg skrev da ned at det var bare plass til ett!!! Jeg leste fort over og trykte send, før jeg egentlig hadde tenkt så mye over hva jeg egentlig hadde gjort. Ikke hadde jeg snakket med noen i familien om det (tenåringer kan være noen rare skapninger som tilter for noe jeg som mamma tror de egentlig kommer til å juble over), jeg må opp styggtidlig, jeg må lage frokost (her spises det ikke mat om morgenen), og jeg må vaske huset:)

Men hærregud, hvor kult hadde ikke dette vært da...!!! Denne gjengen er jo med oss hver morgen likevell, så om de kommer ut av radioen eller sitter på kjøkkenet mitt spiller vel egentlig ikke no rolle....(Særlig...)

Jeg kommer ikke til å få sove om de kommer, jeg kommer til å løpe rundt i huset som en forvirret fjert i en kurvstol, jeg kommer til å knise og ihvertfall kommer jeg IKKE til å holde kjeft...:) Kommer de ikke, så har jeg ihvertfall hatt denne tiden til å glede meg over noe som kan skje..!

Tuddelu...

Frøken Julekalender.

God morgen :)

Det er snart jul folkens, og i dag er det 1 mnd igjen til julekalendrene skal opp på veggen, julegardinene skal strykes og  henges opp, nissen skal ut på trappa (som for øvrig er helt ny for året og har fått prøvestått ett par dager ute, men jeg var redd folk trodde jeg hadde tørnet ut og tok den dermed noe motvillig inn igjen!!), julestjerna skal opp og noen nisser skal finne plassen sin. Jeg kunne glatt ha pyntet i oktober jeg altså, er i fyr og juleflamme fra sånn ca midten av oktober og utover desember, men bruker meg så innmari i disse juletider, at når jula endelig kommer, ja se der, da begynner jeg å bli litt smålei...Hvert år....:)

Fra ungene ble født, har de fått sin egen hjemmebroderte julekalender. 3 unger =  72 gaver. Og jeg skal si dere en ting, aldri var det så stille på soverommet til ungene som kvelden før 1 desember! Smånissene skulle komme inn gjennom nøkkelhullet på utgangsdøra med gavene, og ble de sett, ja da ble de redde og kom til å stikke av med gavene, og ikke et knyst fra 3 unger. Jeg er sikker på at de ikke turte å gå på do engang:)
Bare det å se gleden og forventningene de hadde til denne tradisjonen gjorde den vel verdt stresset og pengene de tok å få til gaver!

Så ble de eldre, og kalenderen mistet noe av sin glans, smånissene ble ikke trodd på og de begynte å ymte frampå at de heller ville ha penger, noe jeg meget motvillig gikk med på. Men nå er det slutt på det, julekalendrene skal opp, med gaver på, om de vil ha eller ikke..(tro meg, alle kommer til å åpne gaven sin før de drar på skolen). Men i år dro jeg en liten spøk til min kjære mann om at han kanskje også ønsket seg en kalender, og gjett om han ble glad da...??!! Så der satt jeg og hadde problemer med å legge 24 til 72...Men han skal få kalenderen sin ja, og han kommer til å bli meget overrasket (bilde kommer).

Så var det meg da, vi er 5 i familien og 4 får kalender, laget av meg, og man skulle jo vitterlig tro at det var nok til at noen med en viss snev av samvittighet tenkte:" Stakkars mamma/kone, ska itj a få nånn gava hu da..!!" Neeeeiiii da, så gavegal som jeg er, skal jeg i år overraske meg selv med en kalender jeg også. Jeg skal kjøpe meg små poser med smågodt, drops, smånisser og annet julestash , pakke dem inn, glemme at jeg har kjøpt dem, og da kommer jeg til å bli såååå glad når de åpnes..:)

Enkelt sinn, enkel å glede...:)

Tuddelu...