Er i aldrings-modus.

Jeg er ikke gammel, er ikke i nærheten av å være halveis heller, men tegnene kommer snikende innpå meg likevell. Det sies at man ikke er eldre enn det man føler seg som, og det er greit det. Så jeg som er, i følge mine barn, notorisk barnslig, kommer som 93 - åring til å føle meg som en 19 åring da??? Neppe..
Så, tegnene er der, selv om jeg lukker både øynene og sinnet. Jeg tror tyngdekraften virker mer effektivt på meg jo eldre jeg blir. Alt blir liksom dratt nedover, sakte men sikkert! Rompa henger litt mer ned mot bakken enn for 10 år siden, cm'ene krymper fra lortfallet og ned, og jeg er redd jeg som 80-åring blir veldig sår på stumpen min.
Magen henger litt mer ned den også, men den kan jeg pakke inn i og ned i buksa, slik at den holder seg der, så den slippes bare fri når joggebuksa kommer på. Den er jo ikke så stram som ei dongeribukse! Det ville jo aldri kunne falle meg inn å tenke på at magen vokser en smule pga. matinntak, sjokolade og lite fysisk fostring, nei, dette er alderstillegg, helt klart! Håndtakene på begge sidene av magen, joda,de stiller også i samme kategori, alderstillegg:)

Rynker har jeg heldigvis ikke observert ennå, og siden jeg har det jeg kaller for "fotballtryne", et kule rundt ansikt, så skal det vel litt til før rynkene kommer der. Nei, tyngdekraften har nok også sin innvirkning på ansiktet også. Så nå har jeg begynt med en sånn lift-krem, og jeg må le der jeg står foran speilet om kveldene og løfter alt opp og tenker:" Når jeg var liten jente, gjorde jeg grimaser til speilet, nå som jeg er eldre tar speilet hevn!" Eller betyr lift-krem at man rett og slett skal drite i hva de andre ser og tenker om en og heller gå med hodet høyt hevet, og hvor mye krem må til for å få hevet hodet tilstrekkelig høyt??!!

Jeg tar ikke disse tegnene så veldig alvorlig, sikkert fordi jeg føler meg veldig ung i sinnet. Jeg elsker å tøyse, og dummer jeg meg ut, er jeg nok den første til å le av det. Men en ting er det man ser av kroppslige forandringer, noe annet er når man merker dem fysisk. Se for dere dette: Jeg går forbi min mann på vei inn til stua, idet jeg passerer ham, klasker han meg på baken med håndflaten! Det som skjer da er at kroppen min tar bølgen! Bølgen starter fra baken, den splitter seg med en gang i to, hvorpå den ene bølgen går ned til lårene, mens den andre bølgen slår seg vei oppover mot magen, puppene og ender som regel under haka, der tyngdekraften ihvertfall har gjort sitt inntog! Dette er ikke min kropp som jubler over berøringen, bare for å ha sagt det!
Jeg har nå kjøpt meg klær i en størrelse større enn det jeg pleier å gå i, og trives med det. De er litt sporty også, så jeg føler meg litt collage-ung:) Når jeg nå står foran speilet, ser jeg ikke ut som et timeglass lenger, jeg er rund og blid, og jeg smiler bare tilbake til det hevngjerrige speilet og tenker:" Ha, der lurte jeg deg!"

Tuddelu...