Jeg har, som dere har forstått tre barn. 2 av dem er ungdommer. Det byr på ymse utfordringer som jeg prøver etter beste evne å møte med et smil! Men etter x antall utfordringer har dette smilet nå en evne til å stivne, kjenner jeg. "Pick your battels" er det noen som sier, og det gjør jeg. Jeg kjører ikke hardt på mange grenser, tror faktisk mine håpefulle har det ganske greit her hjemme. Men noen tilsynelatende, evigvarende utfordringer ser ikke ut til å synke inn i disse søte små hodene! Slå av lyset på badet, det trenger da vitterlig ikke å stå på 24/7, og rydde inn i oppvaskmaskina etter seg. Ikke mye forlangt, spør du meg!
Jeg lurer faktisk på om de lider av Alzheimer light, siden de setter skitne kopper og fat oppå benken og maskina står rett under, noen ganger med døra åpen!! Jeg har tatt dem egenhendig i albuen, skøvet dem mildt inn på kjøkkenet, vist dem maskina, åpnet døra og forklart dem i klare ordlag at koppene har ikke en sjanse til å bli rene av seg selv om de står på benken! Men nei, det går ikke..! Så der har jeg fortsatt en utfordring, som jeg ikke ennå helt har klart for meg hvordan jeg skal gripe helt an.
Angående lyset på badet, har jeg funnet på noe, om det funker, ja det vil vise seg etter en tid, jeg har nettopp begynt. Det irriterer meg at det lyset skal stå på. Jeg tenker ikke å spare strøm hele tiden, men jeg tenner heller lys om kveldene enn å slå på alle lamper vi har. Det er mye koseligere med levende lys! Men dette badelyset....Så, jeg har nå sluttet helt med å mase om at de skal slå av lyset. Det funker jo ikke likevell. Så, nå når jeg går ut av badet, sier jeg ganske høyt så jeg er sikker på at alle hører det:" Æ slår av lyset på badet æ!" Jeg tenker at sier jeg dette hver gang, så kanskje de bare gjør det, uten videre! Begynte med dette på lørdag, så det er for tidlig å se om dette funker, og det begrenser seg jo selv hvor ofte jeg selv går på do i løpet av døgnet! Og noen morsomme situasjoner blir det jo ut av det også. I går møtte jeg min datter i gangen i det jeg kom ut av badet, og sa mantraet mitt. Hun bare " Okay" og kikket på meg som om jeg hadde tørnet :) Min sønn svarte :" Greit det mamma!" Men, heller dette enn at jeg skal gå og mase! Fremmedord er ikke min sterke side, men jeg tror dette kalles noe sånn som indoktrinering!
Vi får se om dette funker, sannelig om jeg vet. Men gjør det ikke det, så har vi ihvertfall fått noen morsomme situasjoner ut av det. Andre tips mottas gjerne med et TAKK :)
Tuddelu...
mandag 29. august 2011
torsdag 25. august 2011
Frøken Sykesøster.
Selv om ungene, forståelig nok, ikke gledet seg til skolestart, gjorde jeg det. Ikke missforstå meg, jeg elsker å være sammen med ungene mine, de gir meg styrke, energi, kjærlighet og bøttevis med glede, men enkelte ganger, i perioder, kan det nesten bli for mye av det gode.! Så joda, mor i huset gledet seg til tekoppen, røyken og Radio Norge på kjøkkenet i fred og stillhet. Vel, skolestarten fikk en ganske skeiv start her i huset!
Min yngste sønn har ikke reagert særlig positivt på en medisin han fikk av legen pga. lungebetennelse. Vondt i magen og slappfisken er han..! Han dro på skolen på mandag, og jeg fikk kosa meg på kjøkkenet mitt, alene! Men på tirsdag måtte jeg hente ham, og på onsdag tok vi turen inn til legen! Han har hatt en allergisk reaksjon på medisinen han brukte mot lungebetennelsen. Ny tablettkur, med et sterkt håp om at matinntaket blir bedre nå. Så han er hjemme i dag også!
På tirsdag kommer min datter hjem på ettermiddagen med litt hes stemme, tett nese og smerter i øynene, nesa, hodet og tennene..! Jepp, hun har flata ut på sofaen, innsylta i bihulebetennelse. Så da var det å snakke med legen på onsdag om å få tabletter til henne også.
Jeg sliter med et kne som ikke oppfører seg som det skal. I kneskåla smuldrer kulelageret mitt opp. Sakte, men sikkert, og dette gjør ganske vondt, så når vi var til legen måtte jeg også ordne opp med ny resept på "painkillers". Det ble nesten litt flaut, syntes jeg, med 3 forskjellige personer med tre forskjellige resepter. Og ikke nok med det, så sier min sønn til legen: "Hadd'n pappa vorre hjæm no, da har hain å måtte vorre me..!" Min kjære mann, som er på havet i skrivende stund har fått influensa! Så her sitter vi, vondt i magan, vondt i kneet, tette bihuler, drikker te, spiser tabletter, koser oss med godterier for å lappe over at vi ikke spruter av energi og synes egentlig veldig synd på oss selv.
Så jeg fordeler tabletter, nesespray, trøstende ord og klemmer så godt jeg kan! Er jeg redd for å bli smittet? Niks, mor kan ikke bli syk og blir det heller ikke. Jeg har blitt bæsja på, spydd på, fått impulsive snørrnusser uten å ha blitt smittet! Det er bare slik en mamma er, "stålhelse" (bank i bordet).
Neste uke er vi i gang igjen, forhåpentligvis med frisk helse, pågangsmot og en mann som er kommet hjem.
Tuddelu...
Min yngste sønn har ikke reagert særlig positivt på en medisin han fikk av legen pga. lungebetennelse. Vondt i magen og slappfisken er han..! Han dro på skolen på mandag, og jeg fikk kosa meg på kjøkkenet mitt, alene! Men på tirsdag måtte jeg hente ham, og på onsdag tok vi turen inn til legen! Han har hatt en allergisk reaksjon på medisinen han brukte mot lungebetennelsen. Ny tablettkur, med et sterkt håp om at matinntaket blir bedre nå. Så han er hjemme i dag også!
På tirsdag kommer min datter hjem på ettermiddagen med litt hes stemme, tett nese og smerter i øynene, nesa, hodet og tennene..! Jepp, hun har flata ut på sofaen, innsylta i bihulebetennelse. Så da var det å snakke med legen på onsdag om å få tabletter til henne også.
Jeg sliter med et kne som ikke oppfører seg som det skal. I kneskåla smuldrer kulelageret mitt opp. Sakte, men sikkert, og dette gjør ganske vondt, så når vi var til legen måtte jeg også ordne opp med ny resept på "painkillers". Det ble nesten litt flaut, syntes jeg, med 3 forskjellige personer med tre forskjellige resepter. Og ikke nok med det, så sier min sønn til legen: "Hadd'n pappa vorre hjæm no, da har hain å måtte vorre me..!" Min kjære mann, som er på havet i skrivende stund har fått influensa! Så her sitter vi, vondt i magan, vondt i kneet, tette bihuler, drikker te, spiser tabletter, koser oss med godterier for å lappe over at vi ikke spruter av energi og synes egentlig veldig synd på oss selv.
Så jeg fordeler tabletter, nesespray, trøstende ord og klemmer så godt jeg kan! Er jeg redd for å bli smittet? Niks, mor kan ikke bli syk og blir det heller ikke. Jeg har blitt bæsja på, spydd på, fått impulsive snørrnusser uten å ha blitt smittet! Det er bare slik en mamma er, "stålhelse" (bank i bordet).
Neste uke er vi i gang igjen, forhåpentligvis med frisk helse, pågangsmot og en mann som er kommet hjem.
Tuddelu...
mandag 22. august 2011
Frøken Melankolsk.
Første skoledag i dag, etter en lang/kort sommerferie! Ungene i huset er skjønt enige om at ferien godt kunne ha vart i 2 måneder til, jeg for min del synes den er mer enn lang nok. Og etter noen dager med innkøring, litt tidligere i seng og mye tidligere oppe om morgenen (the mom from hell), kom alle seg opp i god tid i dag. Minstemann i 6 klasse, mellomste i 9de og eldstemann 1 klasse på vgs. Ohoi....tiden går, jeg består:)
Sommeren har vært herlig. Vi har vært en del på stranda med gode venner og bading i iskald sjø, vi har hatt sene kvelder med de samme vennene med reker, vin og grilling. Det har vært latter, glede og masse kjærlighet:) Ungene har vokst sine cm i løpet av sommeren, de to største har også på en eller annen måte fått inn en ny dose med hormoner, noe som utarter seg i høylydt diskusjoner om grenser, penger, databruk, innetid...listen er laaaang! *Kua må huske å ha vært kalv*
Min mann fikk plutselig reiseordre forrige lørdag, og på tre timer var han borte. 9 dager er gått siden han dro, og ingen aner når han er hjemme, så jeg får bare kose meg med minner etter tre uker ferie sammen:) Som f.eks. da vi lagde mat på kjøkkenet. Han satt på en stol foran stekeovenen, for å sjekke maten vi grillet der inne. Min gode nabo hadde vært her ei stund, bestemmer seg for å dra, og etter å ha sagt hadet til henne rusler jeg inn på kjøkkenet. Jeg tenker på å rydde litt unna for å dekke på bordet. Min mann står da med ryggen til idet jeg fjerner stolen han satt på og setter den ved bordet. Den stod jo vitterlig i veien da! Jeg glemte jo å si fra om flyttinga av stolen, og plutselig hører jeg et sinnsykt brøl fra kjøkkenet, etterfulgt av banning og et leven uten like! Min kjære mann haddde, meget avslappet, slengt rompa ned der han trodde stolen stod, samtidig som han åpnet døra på steikovnen.Resultat: Min mann havnet i golvet med steikeovnsdøra over seg! Den rev han av i fallet!!!! Åh, hærregud, jeg lo så jeg fikk vondt i magan..:) Han fikset døra dagen etter! Nå sier vi natta på skype, og jeg takker høyere makter for internettet!
Hverdagen er her igjen, med alt det måtte innbære, og heldigvis har vi vært der før, så vi vet hva som kommer..!! Bring it on, jeg er klar..! Jeg fyrer løs mot hormonbomber og diskusjoner, setter grenser, gir masse kjærlighet og omsorg, både til han som tror han ikke trenger det, og til han som krever det, jeg vet jeg er en mamma i nuet, jeg elsker å være mamma, det er livet mitt. Og jeg VET at mine kjære bomber kommer igjen til å sette pris på at jeg er som jeg er....
Tuddelu...
Sommeren har vært herlig. Vi har vært en del på stranda med gode venner og bading i iskald sjø, vi har hatt sene kvelder med de samme vennene med reker, vin og grilling. Det har vært latter, glede og masse kjærlighet:) Ungene har vokst sine cm i løpet av sommeren, de to største har også på en eller annen måte fått inn en ny dose med hormoner, noe som utarter seg i høylydt diskusjoner om grenser, penger, databruk, innetid...listen er laaaang! *Kua må huske å ha vært kalv*
Min mann fikk plutselig reiseordre forrige lørdag, og på tre timer var han borte. 9 dager er gått siden han dro, og ingen aner når han er hjemme, så jeg får bare kose meg med minner etter tre uker ferie sammen:) Som f.eks. da vi lagde mat på kjøkkenet. Han satt på en stol foran stekeovenen, for å sjekke maten vi grillet der inne. Min gode nabo hadde vært her ei stund, bestemmer seg for å dra, og etter å ha sagt hadet til henne rusler jeg inn på kjøkkenet. Jeg tenker på å rydde litt unna for å dekke på bordet. Min mann står da med ryggen til idet jeg fjerner stolen han satt på og setter den ved bordet. Den stod jo vitterlig i veien da! Jeg glemte jo å si fra om flyttinga av stolen, og plutselig hører jeg et sinnsykt brøl fra kjøkkenet, etterfulgt av banning og et leven uten like! Min kjære mann haddde, meget avslappet, slengt rompa ned der han trodde stolen stod, samtidig som han åpnet døra på steikovnen.Resultat: Min mann havnet i golvet med steikeovnsdøra over seg! Den rev han av i fallet!!!! Åh, hærregud, jeg lo så jeg fikk vondt i magan..:) Han fikset døra dagen etter! Nå sier vi natta på skype, og jeg takker høyere makter for internettet!
Hverdagen er her igjen, med alt det måtte innbære, og heldigvis har vi vært der før, så vi vet hva som kommer..!! Bring it on, jeg er klar..! Jeg fyrer løs mot hormonbomber og diskusjoner, setter grenser, gir masse kjærlighet og omsorg, både til han som tror han ikke trenger det, og til han som krever det, jeg vet jeg er en mamma i nuet, jeg elsker å være mamma, det er livet mitt. Og jeg VET at mine kjære bomber kommer igjen til å sette pris på at jeg er som jeg er....
Tuddelu...
Abonner på:
Innlegg (Atom)