Frøken Lykkelig Smågal.

Ja, jeg endret utseende på bloggen min igjen, det ble for mye rødt! Nå prøver vi ei stund med litt sukkersøtt rosa!

I dag kommer min kjære hjem igjen, og jeg har levd gressenketilværelsen i 13 dager. Og de dagene han kommer hjem, blir jeg litt smågal. Kjenner meg litt som en liten unge i timene før pakkene åpnes på julaften, eller når man som 7-åring venter på at gjestene skal komme i bursdagen din. Jeg tuller ille fælt med ungene før skolestart, og gjengangeren er da: "LOL, mamma", "Skjærp dæ, mamma" eller rett og slett:" Hærregud, mamma".

Etter 18 år sammen, blir jeg bare verre og verre! Jeg hater når han drar. Jeg kan ikke forstå noen av de andre gressenkene som ser fram til at mannen skal reise bort for noen dager, eller uker. De sier de da kan gjøre det de vil (?), se hva de vil på tv når de vil...!!! Jeg vil heller gjøre ting sammen med mannen min jeg, sitte og se på tv sammen, elsker å være sammen med ham, hater å være alene.

Jeg sier til meg selv hver gang han skal reise at jeg ikke skal gråte, men det går i vasken hver eneste gang. Så nå får jeg ikke være med inn på flyplasser, togstasjoner eller uansett hvor han måtte reise fra, der det er mange mennesker samlet, jeg griner som en liten unge! Så vi sier farvel på en parkeingsplass, hvorpå jeg sitter i bila noen minutter etter farvelet og tørker tårer. Men nå har jeg begynt å gråte når jeg henter ham også, så det er vel ikke lenge til han kommer hjem med bussen :)

Så, med en nyforelsket følelse i kroppen, skal jeg shine huset litt, shine meg selv, energinivået stiger og lykkelig smågal tar jeg bilen og kjører til Drammen for å hente min kjære ..!!!


Tuddelu...