Nå er det høstferie, og alle mine tre barn er hjemme. Ja, hjemme! De ligger og sover til langt utpå formiddagen, de spiser frokost kl 13, middag kl 16 og legger seg ganske sent! Det er jo ferie, og da er jo det NORMALT! (Gud, hvor jeg hater det ordet!) Og da kommer jeg med mine forhistoriske memoarer fra en svunnen tid.
Min høstferie, som ble kalt potetferie, varte i 2 dager. Torsdag og fredag var det fri, og da plukket vi poteter. I hjembygda mi, Oppdal, var det jo nok bønder å ta kontakt med for å tjene noen penger på noen få dager. Så der stod vi med ræva i været og nesa i jorda og plukket. Poteter som var råtne suste mellom radene vi befant oss i, så det var bare å ha øynene i panna, i ørene og på ræva! Stive i ryggen og slitte knær ble det endelig pause, og da ble det ofte potetkrig! Jeg glemmer aldri da han bak meg fant et musebol. Bittesmå, ekle museunger lå der rett foran ham. Ikke helt snill, tok han den ene museungen og puttet den innunder genseren på henne foran meg. Stakkars jente, hun gikk resten av dagen og trodde han hadde puttet en potet i genseren. Og der gikk hun og irriterte seg over poteten hun ikke fikk fjernet, helt til hun kom hjem og og skulle dusje..!!! Wæææhhhh, ekkelt, spør du meg!
Men uansett hvor slitsomt som det var å komme seg tidlig opp når det egentlig var fri, uansett hvor kvalmt det var å få klina råtten potet i håret, uansett hvor stiv ryggen var, vonde fingertupper og knær, ja alt ble glemt de noen hundrelapper ble lagt i hånda! Da var alt glemt. Følelsen av å ha gjort en jobb for så å få lønna, det var virkelig verdt det.
Nå, ja nå fnyser mine håpefulle når det er snakk om en jobb. Til og med selge jordbær noen uker i sommerferien er uaktuelt! I stedet ligger de med ræva i sofaen og spør om jeg kan overføre penger til deres konto, uten så mye som å ha løftet en potet en gang!!! Æ ska pinadø gi dæm potet æ ja!!
Tuddelu...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar