Desperat!!! Det er det jeg begynner å bli. Skikkelig, ordentlig desperat. Jeg har nå vært helt sykmeldt siden Mars, og holder på å klatre opp veggene snart! Jeg har et kne som har slarket i mange år etter diverse skader på håndballbanen, fotballbanen og i slalombakken. Joda, man kan sikkert si mye om ferdigheter og innsats, men sånn er det. Etter mange år med idrett har det slitt ned det ene, stakkarslige kneet mitt! Og etter etter x antall inngrep er det nå diagnotisert med et latinsk navn jeg ikke tør å begi meg inn på, så vi tar det på norsk: Kulelageret i min kneskål smuldrer opp! Og det er ikke spesielt godt. Det er som å ha tannpine, det stivner når jeg har det bøyd ei stund (nattetimene er veldig oppstykket da jeg ofte våkner med et stivt kne, hvorpå jeg må strekke det ut og bøye det på en slik måte at det "knekker" i det), det dovner bort og låser seg. Så nå har krykkene blitt mine venner på dagtid, og vi er ikke gode venner for å si det mildt!
Jeg er av type hypersosial...Elsker å omgås mennesker, så det å være hjemme med ett par uønskede krykker som samtalepartnere driver meg vannvidd! Jeg finner meg selv på badet, snakkende til meg selv i speilet og forteller meg ting jeg ikke visste fra før av...Jeg kan spørre meg selv om hva vi skal finne på, og da svarer jeg at vi kan godt vaske litt klær, eller rydde på kjøkkenet, eller ta en røyk sammen! Det liker jeg godt, at jeg og meg tar en pause sammen og tar et glass cola og en røyk sammen. Da kan vi le godt av ting vi tenker på og ting vi har gjort sammen! Mulig en smule schizorenisme her gitt, jeg ser den :)
Men når jeg kjeder oss, setter jeg oss ned med pc'n i fanget og spiller litt spill og sjekker facebooken min. Gjerne med et glass cola zero (jeg burde blitt sponset av coca cola om de visste hvor mye jeg drikker hver dag). Og så er jeg ille fæl på å trøstespise, så kroppen min er under stadig forandring, noe jeg ikke liker! Men som jeg også har veldig liten karakterstyrke til å gjøre noe med det, siden alt som er forbudt i sittende stilling er så godt! Og i dag på butikken sviktet min karakterstyrke igjen, og jeg kom hjem med en liten (ikke stor) pose med twist, og tro meg, jeg verner om mine favoritter, noe som i realiteten tilsier nesten hele posen! Jeg er spesielt nazi på cocos'n, bana'an og daimen. Marsipanen sparer jeg på til min mann! Så, jeg og meg har trøstet oss etter beste evne i ettermiddag med div twister, pimpet opp ti negler og i bunn og grunn kosa oss glugg ihjel..:)
Tuddelu...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar