Er i kapitulerings-modus.

Jeg gir meg. Jeg gir opp for n'te gang. Jeg kommer ALDRI til å klare å gå ned noen skarve kilo engang. Til det er jeg altfor karaktersvak, og fristelsene er altfor mange!
Folk sier at det er dumt å gå på butikken før man har spist middag, da kommer det mye mer i vogna enn strengt tatt nødvendig. For min del spiller det ingen rolle. Har jeg nettopp spist middag, ser jeg etter en dessert, som jeg kan kose meg med når jeg kommer hjem, og jeg finner som regel noe uansett. Hvis samvittigheten min sier nei, kjøper jeg en liten sjokolade, hvis samvittigheten min sover, da kan det hende det blir sjokoladepudding og vaniljesaus. Men rett skal være rett, jeg gjør ikke dette så veldig ofte da (vel, en sjokolade da, men ikke store desserter).

I ettermiddag kom min datter til meg og lurte på om hun og hennes venninne kunne lage brownies! Klart jeg sa ja, da ble det jo kos i kveld da! Men vi måtte på butikken og kjøpe litt småtterier vi ikka hadde, så da havnet det også et par muffins-poser som vi lager skuffkake av i vogna, + en del frukt for da fikk jeg lyst på fruktsalat. Så da ble det fruktsalat. Med vanilijesaus og kesam m/vanilje. Altså, helt sikkert opp ett eller to kilo!

Så er skuffkaka ferdig, og den må jo også smakes på, opp ca 500 gram! Bare jeg tenker tanken på noe godt, er jeg sikker på at kroppen min reagerer med å legge til noen ekstra kilo! Og putter jeg da noe i munnen, takker den meg med å la det ligge igjen litt håndtak på sidene mine, sånn i tilfelle jeg trenger noe å tære på!

Så jeg har vel egentlig kommet dit hen at " Æ får værra som æ vart, når æ itj vart som æ skull!!" Litt håndtak på sidene er mine former, mine ben er ikke en gazelles ben, rompa mi er myk å sitte på, magen min er som en varm bolledeig, og kinnene mine buler når jeg smiler, og alt dette er MEG!
Jeg har humor i bøtter og spann, jeg ler ofte og godt, jeg har en herlig familie og mange flotte venner. Og heldigvis har butikkene klær som passer mine former:) Snart er forhåpentlig browniene ferdig, og gjett hva: "Jeg skal kose meg med ett stykke før jeg lusker opp trappa og legger meg og tenker at i morgen er det familiehelg igjen!" Det er livet det!

Tuddelu...