Er i Pariser - modus.

Har lidd av akutt skrivesperre, men nå prøver jeg på igjen. Og ting har skjedd siden sist.

Forrige fredag kom min kjære mann hjem fra jobb med 5 konvolutter i hånden. Min datter ble beordret inn på kjøkkenet først, med klar beskjed om å ikke røpe innholdet etter å ha åpnet konvolutten. Vi andre ventet på stua, da vi plutselig hørte et skrik...!!! Så fikk minstemann beskjed om å gå inn på kjøkkenet, vi ventet, så et nytt skrik, dette fra tiåringen, mens jeg samtidig hørte jenta mi gråte av glede. Nå var jeg på bristepunktet. Så ble det eldstemann og min sin tur! I konvoluttene lå det flybilletter til PARIS...!!!

Jeg begynte å grine, dattera mi hadde gått ned på knestående og grein, minstemann hang rundt halsen på søstra og jublet, og min kjære mann stod og kikket på oss, og tørket noen tårer. Når vi fikk summet oss litt, begynte reisefeberen allerede å gjøre seg gjeldene for min del. Jeg elsker å reise, bare det å sette seg i bila og ta turen til Trøndelag, er nok til at jeg mister nattesøvnen for ei stund. Men jeg hater å fly. Det er det værste jeg vet. Jeg bruker å si at hadde det vært normalt for oss mennesker å fly, ja da hadde vi hatt vinger!!!
 På onsdag ettermiddag dro vi, og skulle ha 2 hele dager i Paris, før vi skulle vende nesa hjem på lørdag.
Etter noen Pinex Forte og en morropille, gikk flyturen faktisk greit den, og det var nesten moro å lande!

Paris var alt det vi hadde drømt og snakket om. 18 grader og sol, masse folk, god mat, kirker og Triumfbuen. Pompidoumuseet, Sacré - Cæur, pannekaker med sjokolade og banan, Champs - Élysée, gatedansere, fortausrestauranter, shopping, Eiffeltårnet og Metroen. Vi gikk vel mellom 1 - 11/2 mil den første dagen, men du verden for en opplevelse. Våren i Paris anbefales på det varmeste.

Vi spiste masse god mat, men noe var erfaringsmessig helt på trynet..!! Salat med and, det anbefales ikke!
Siste kveld tok vi en nydelig pizza, og min datter og jeg mente det var helt uakseptabelt å ikke ha spist Créme Brulée i den tiden vi hadde vært der. Så vi ruslet bort til en ny restaurant og bestillte desserten, stappemett som vi var.Vi tygde vel i oss de siste bitene, kvalme og mette, men du verden det var verdt det :)

Min yngste sønn fikk prøve seg som gatemusikant, da en av disse musikerne ga tegn at han trengte litt hjelp på en sang, og min sønn stilte opp han, foran masse mennesker, og der stod han og sang:) Min datter ble karikaturtegnet som seg hør og bør, og eldstemann var også fornøyd med flere plagg i kofferten enn han hadde når vi ankom Paris.
Vi klarte oss bra, ikke mistet vi nøkler, lommebøker eller kort, ungene hadde vi rede på stort sett hele tiden, jeg holdt meg i nærheten av min mann og med kartet i umiddelbar nærhet kom vi oss fra A til B med Metroen også!
Så på lørdag startet jeg frokosten med Pinex Forte og en morropille (anbefales på det sterkeste for de med flyskrekk), og sovnet faktisk ombord på flyet..!!

PARIS, WE WILL BE BACK...


Tuddelu...