Er i fredags-modus.

Endelig fredag og helg. Jeg er et helt utrolig helgemenneske. Gleder meg til hver helg jeg, selv om vi ikke farter hit og dit og stresser rundt omkring. Jeg gleder meg til stille kvelder, god mat, tente lys og kos med familien. Og der er jeg veldig god:)
Ellers i uka velter jeg meg ut av senga, nærmest bevisstløs med autopiloten på, men på fredag, ja da spretter Harefrøkna opp på tå, svinser ned trappa og gjør det hun må gjøre med glede:) Jeg begynner med en gang ungene tasser inn på kjøkkenet med at i kveld skal det koses. De bare nikker og er stort sett enig, de gidder ikke å dele sin mors entusiasme for en vanlig fredagskveld kl 07 om morgenen. Og jeg forstår dem så vel, det er nok noe som kommer med alderen, tenker jeg.

På fredagene forvandles jeg plutselig til en duracell-kanin, jeg fyker rundt på jobb og herjer ekstra med ungene og mine kjære kollegaer, jeg sprudler og kniser, og slår nesten hælene sammen når arbeidsdagen er over. Det kjennes i hele kroppen, det sitrer og kiler, og det er nesten så det er morsomt å bruke penger på butikken og handle inn til kosen min. Og jeg kan fort gå av hengslene på en fredag, det blir ofte litt for mye kos, men shit au, da har jeg jo kos på lørdagen også:)

Det er noe eget med en fredagskveld, men du verden, jeg ligger heller ikke på latsiden når det gjelder å kose meg på lørdag eller søndag heller jeg. Jeg utnytter hvert ett minutt, om det er en tur inn til Drammen, håndballkamp med jenta mi, eller bare sitte i godstolen og slappe av, jeg koser meg.
Obligatorisk med kosen er smågodt og brus, og brusen er cola zero, så jeg har ikke så veldig dårlig samvittighet der nei, liker at colaen ender på zero da. Fra jeg var ei søt, lita jente, har jeg vært gal etter smågodt og brus. Og jeg var ofte sur, siden det var bare helgene vi hadde brus, og da bestemte jeg meg for at brus skulle jeg ha hver dag når jeg ble voksen, og jeg bruker å holde det jeg lover. Så nå når jeg har vært en tur på do, så bruser det med kullsyre i skåla, og i vannet står det tydelig: "Thank you for your support! Coca Cola!!"

Så nå er jeg i veldig godt humør, og jeg tenkte jeg måtte bare ta med en liten ting før jeg avslutter.
Jeg har faktisk aldri vært spesielt glad i navnet mitt. Mona.... Jeg har "smakt"  på navnet, sagt det flere ganger på mange forskjellige måter, men liker det ikke. På Oppdal, der jeg vokste opp, der ødela de navnet mitt, med trykk på Mo'en (litt vanskelig å forklare uten lyd, men jeg sitter her og sier navnet mitt med trykk på Mo'en). Jeg likte det aldri. Når jeg nærmet meg 18, hadde jeg lyst til å endre navnet mitt, men siden jeg var/ er så distre, kom jeg fram til at jeg mest sannsynlig ville glemt hva jeg het!. Hadde nok problemer når jeg giftet meg og endret etternavn.
Men så satt jeg her en dag og leste i VG, og der dukket det opp et navn som gjorde at Mona kanskje ikke er så aller værst likevell.. LIbyas utenriksminister heter nemlig Musa Kusa.....

God helg alle sammen, her skal det koses helga rundt, Mona eller ikke, med eller uten trykk, Musa Kusa eller ei, fredagen er her uansett:)

Tuddelu...