Siden jeg ble sykmeldt i mars i fjor, har rompa sittet godt nedi stolen på stua, og den har, i likhet med mandagene bare blitt tyngre og tyngre. Klær som før passet, har nå krympet i skapet, og det er så lite kult å kjøpe klær i en eller to størrelser større enn sist, bare pga. at latmarken har sneket seg inn i hverdagen min. Sånn ca en gang hvert andre år får jeg ånden over meg, og begynner å trene, mest for kiloene sin skyld. Men jeg klarer aldri å holde det gående. Jeg er virkelig kjempeflink til å begynne med, de første månedene, men så dabber det av. Unnskyldningene kommer, først litt sånn snikende, uten at jeg selv aner det, men så blir jeg jo etterhvert oppmerksom på denne latmarken, og det verste er jo at jeg til syvende og sist ønsker den mer enn hjertelig velkommen, så er kiloene på plass igjen. Men nå, nå blir det andre boller..(mmm, boller....:)
Så, i dag SKAL det trenes. Jeg er ganske lei av å holde denne deigen av en mage inn, lei av at buksene strammer, til og med kosebuksa sklir ned fra den øverste til den nederste magen nå. Jeg kjenner jeg "gleder" meg, ikke akkurat slik at det bobler i meg, er ikke helt der, men jo, denne gangen skal jeg klare det. Og jeg skal bruke to gulrøtter. Den første gulrota får være min datters konfirmasjon i mai. Ny kjole skal være premien min da. Neste gulrot må bli ny bikini.
Lårene skal bli strammere, rompa mer spretten, to mager skal bli til en og de to fordelene mine skal også bli litt mindre:) Så, siden jeg nå har gått offentlig ut med dette, må det følges opp, så dere skal få referat etter hvert som kiloene forhåpentligvis renner av!
Ha en god mandag, folkens, jeg tar meg et eple!
Tuddelu...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar