Frøken Frittalende Høne.

Ohoi...Det skjer ting i Norge altså. Viktige og mindre viktige hendelser blir nevnt, men når møkkete menn og bønner blir hovedoppslag og overgår en viss type i fengesl, kantring av cruiseskip etc, da må jeg le! Jeg skal ikke skrive om det som skjedde på scenen i går kveld, jeg var tross alt hverken invitert eller nominert, så jeg har alt fra media, men dere skal være glad denne frøkna ikke er en kjendis!

Jeg har en egen evne, jeg også, til å snakke før jeg tenker. Noen ganger hører jeg ikke helt selv hva jeg har sagt, eller skjønner poenget for den sagt skyld, før det er for sent. Jeg får den rett tilbake i fleisen. Noen ganger hører jeg det i det det ramler ut, men da er det oftest også for sent. Og dette er jeg veldig god på altså.

Jeg skal fortelle dere da jeg "mobbet" en lærer ved ungdomsskolen, helt ufrivillig selvsagt, og også helt uvitende om hvilke konsekvenser det kunne ha fått!
Det var første dag i 8. klasse. Vi styrtet ikke akkurat inn i klasserommet, vi jublet ikke akkurat over å være tilbake etter ferien, men gjengen klemte seg sammen, bakerst og innerst, lengst unna kateteret og læreren. Denne læreren, hvilket navn skal være uskrevet, hadde noen briller av det slaget vi kalte forstørrelsesglass. Og øynene gikk altså på kryss og tvers, og det var plent umulig å finne ut av hvem han kikket på, enten du satt bakerst til høyre eller foran til venstre! Så ser han utover klasserommet, kikker på oss bakerst, peker mot oss og sier:" Du, du kain ta me sekken å sett d her foran me!!" Noe slukøret og irritert reiste jeg meg, og løftet sekken! Da hører jeg læreren si at det var ikke meg han mente, men naboen min. Da ramler det ut av meg:" Åh, e trudd du kika me e sjø!!"  Ops, snakk om å tryne første time!

De var bare en fadese. Jeg har sikkert hundre til, men det holder med denne ene! Jeg slapp straff, han skjønte forhåpentligvis at jeg ikke "mobbet" med vilje! Men som visse andre kan jeg ikke legge skylden på at jeg hadde drukket (?) , ei heller at jeg var en bondeknøl (er fra bygda Oppdal) som ikke var vant med slike tilstelninger, hadde jo tross alt hatt 7 år med slike tilstelninger! Neida, ordene bare ramlet ut av meg, slik de har for vane å gjøre! Min kjære mann har mang en gang ristet på hodet, men ei heller gitt meg opp! "Du må tænk før du snakke, Monamor!" er mantraet fra han. Jeg har blitt bedre med årene, jeg har modnet, jeg er 39 år og snart voksen, så det skulle bare mangle....


Tuddelu...

Frøken Latmark.

Jeg er ikke spesielt glad i mandagene, de er litt tunge! Etter ei helg med familien, så kommer liksom denne dagen så brått på, selv om jeg forbereder hodet mitt når det ligger godt på puta si på søndagskvelden, at i morgen, søta, da er det mandag igjen! 

Siden jeg ble sykmeldt i mars i fjor, har rompa sittet godt nedi stolen på stua, og den har, i likhet med mandagene bare blitt tyngre og tyngre. Klær som før passet, har nå krympet i skapet, og det er så lite kult å kjøpe klær i en eller to størrelser større enn sist, bare pga. at latmarken har sneket seg inn i hverdagen min. Sånn ca en gang hvert andre år får jeg ånden over meg, og begynner å trene, mest for kiloene sin skyld. Men jeg klarer aldri å holde det gående. Jeg er virkelig kjempeflink til å begynne med, de første månedene, men så dabber det av. Unnskyldningene kommer, først litt sånn snikende, uten at jeg selv aner det, men så blir jeg jo etterhvert oppmerksom på denne latmarken, og det verste er jo at jeg til syvende og sist ønsker den mer enn hjertelig velkommen, så er kiloene på plass igjen. Men nå, nå blir det andre boller..(mmm, boller....:)

 Så, i dag SKAL det trenes. Jeg er ganske lei av å holde denne deigen av en mage inn, lei av at buksene strammer, til og med kosebuksa sklir ned fra den øverste til den nederste magen nå. Jeg kjenner jeg "gleder" meg, ikke akkurat slik at det bobler i meg, er ikke helt der, men jo, denne gangen skal jeg klare det. Og jeg skal bruke to gulrøtter. Den første gulrota får være min datters konfirmasjon i mai. Ny kjole skal være premien min da. Neste gulrot må bli ny bikini. 

Lårene skal bli strammere, rompa mer spretten, to mager skal bli til en og de to fordelene mine skal også bli litt mindre:) Så, siden jeg nå har gått offentlig ut med dette, må det følges opp, så dere skal få referat etter hvert som kiloene forhåpentligvis renner av!

Ha en god mandag, folkens, jeg tar meg et eple!

Tuddelu...

Frøken Undrende.

Hei og god lørdag.

Jeg trodde faktisk jeg fikk denne morgenen alene jeg, bruker stort sett det i helgene, men i dag satt faktisk min eldste og yngste sønn og kikka på tv! Noe overrasket over at 16 - åringen satt der, men etter nattens fest satte hodepinen inn et rykk, og der satt han da, med isbiter i brusen og så litt betuttet ut!

Men over til det jeg undrer meg over! Har man barn, er cluet å tenke tilbake når man selv var tenåring for å prøve å forstå, som mamma har man jo liksom ikke vært gjennom en prøveperiode på dette da! Og her tenker jeg tilbake så det knaker...Hvorfor er det slik at når jeg ber mine barn om å gjøre noe, f.eks. ta ned skittenklær fra rommet (fatter ikke at jeg må be dem om det heller når rommet oversvømmes av sure sokker, svette skjorter, våte håndduker og et krympende klesskap) så får jeg til svar :" STRAKS!" Og dette "strakset" betyr da selvfølgelig ikke med en gang, eller nesten med en gang. Niks, her i huset betyr det alt fra 2 minutter - 3 timer - ei uke eller aldri...Og det er noe så irriterende at jeg blir småsprø. Når det minker med glass og middagstallerkner her nede hos meg, ja da hoper det seg der oppe hos eldstemann, og kommer han ned når jeg ber om det, niks! Jeg må ihvertfall gi ham noen dager, om jeg da ikke henter det selv.

Så nå er det pay-back-time, tenker jeg! Når de en sjelden gang ber meg om å vaske ei skjorte eller ei bukse, ja da skal jeg svare : "STRAKS!"  Når de ber om å bli kjørt til butikken for å kjøpe seg jordbærmelk og Dundersalt, ja så skal jeg være vennligheten selv jeg og svare: "STRAKS!" Da blir det ca. tre dager før melka kommer i kjøleskapet da:)

I natt har det snødd, ikke så mye, men nok til at jeg fikk julestemning...Synd at jula ble kastet ut 2de januar! I dag er ski på tv, eldstemann lager frokost til yngstemann (???!!!!?????),  mannen sover og fruen er lørdagsglad :)


Tuddelu...

Frøken Solstråle!

Hva er det egentlig som skjer med kloden vår??? Vi har jo i noen år nå hørt om dette med global oppvarming..Jeg har ikke satt meg så veldig mye inn i dette jeg, i og med jeg i de  tidligere år, som vanlig, fryser rompa av meg når stokken viser - 10 grader eller kaldere, og da kunne de som mente noe om denne oppvarmingene stappe den langt der oppe sola ikke skinner...Men nå, nå er det faktisk vårstemning ute, og kalenderen viser 4.01.2012!

Sommergrønne blader :)

I mine barndomsår på Oppdal snødde vi nærmest ned, og det var heller ikke uvanlig med - 30 grader når man inntullet som en eskimo trasket stiv som en stokk til skolen! Var vi heldig hang det røde flagget ute ved lærerrommet, da fikk vi være inne i friminuttene.  Vi måtte hver vinter måke snø fra hustaket, stigen ble satt opp og vi ungene fikk klatre opp og hoppe ned på plena som sikkert lå der under ca 2 meter med snø! Vi ungene i gata satte sparkene våre sammen som et tog, noen andre stod vakt ved kryssene, og der satte vi ned bakkene, kom det bil var det bare å styre i shitfart rett i grøfta :) Da var det vinter da!

De tre årene vi har bodd her i Svelvik har vi jo til de grader opplevd vinter, nesten innesnødd da vi har vært nødt til å måke unna snøen fra stuevinduene for å se ut..Men nå, nå er det like før Hestehoven kommer trampende og gressklipper'n må lufte seg ut fra garasjen.




S

Sommergrønn vinterplen.

Jeg savner jo snøen, selv om det er hardt å innrømme det. Elsker jo å tine meg opp på stranda, sol og varme, sand mellom tærne og kokosolje..*savn*
Men ser jo at dette ikke er helt normalt, og ganske kjipt for ungene våre, siden det lå tre par twin-tip ski under juletreet, men som nå står nede i kjelleren og samler støv.
Så i år er jeg litt splittet, er ikke helt enig med meg selv om jeg er glad snøen stråler med sitt fravær eller jeg er lei meg for at plena visstnok blir en tanke grønnere for hver dag!  Det gjenstår å se om denne Ole Brummen får både i pose og sekk :) Enn så lenge, et nytt stemningsbilde fra Svelvik!


Tuddelu...

Svelvikstrømmen bader i solstråler :)

Frøken Familiekjær.

Jula for mange er så mangt. Spør du unger, (+ meg) er det gaver, spør du eldre er det kanskje minner og barnebarn. Spør du foreldre er det ungenes forventninger og tradisjoner. Men for de fleste er det nok også familie. I min familie er det en del splittelse, så til tider var jula litt tung å komme seg gjennom. Men nå, etter mange år, så har jeg lært meg å sette pris på de jeg har kontakt med, de som setter pris på oss. Så når tante kommer, da er det starten på jula. Vi koser oss sammen i ei hel uke, ungene elsker henne og hun elsker ungene. I år var vi også ekstra heldig da min manns datter og samboer kom dagen etter tante dro, og ble her til i dag. Vi kosa oss med familiemidag i går kveld, spilte spill og kjørte eldstemann på fest.... og hentet ham :)

Jula for meg er å glede meg sammen med min familie. Latter og glede er og blir ingredienser for ei perfekt julefeiring. Pakket inn i kjærlighet og trygghet, blir det perfekt.  Ungene er sent oppe og sover lenge. Vi spiser frokost sent og middag i 17-tida. Imellom koser vi oss med smågodtet fra Sverige, potetgull, brus, konfekt og filmer. Masse filmer..:) Med andre ord, vi sløver, legger på oss noen kilo og lader batteriene. I romjula stresser vi ikke, gjør minst mulig, men er sammen hele tiden :) Det er jul for meg det.

Dette er den 18de jula jeg har med min kjære! Og i år skiftet vi årstall smilende, forelsket og med nyheten om at i april blir vi for første gang besteforeldre. Arnes datter har et bitte-lite guttenusk som skal hete Nathaniel, og i år har jeg i jula sittet og strikket på et lappeteppe med den ene hånda og kjent nurket sparke meg på den andre hånden. Jeg er i bestemorlykke, og gleder meg vilt til å begynne å kjøpe inn bittesmår klær igjen..:) BESTEMOR....Før fylte 40 og jeg blir bestemor..:)

Jeg kjenner på meg at dette Herrens år 2012 blir veldig bra. Ting er under forandring, positiv forandring og jeg kjenner hjertet banker av forventning og glede på vegne av hele min lille familie! Dette året vi nå har forlatt, har til tider vært tøft, men sammen har vi kommet gjennom det, sterkere og rettere i ryggen, med en større dose erfaring som vi godt kunne ha vært foruten, men som vi heller valgte å bruke positivt.  Jeg elsker min lille, herlige familie av hele mitt hjerte, og jeg skal også dette året gjøre det jeg kan, som mamma og kone for at de andre rundt meg skal ha det best mulig, det er de fortjener :)

Så kjære venner, ta vare på de du har kjær, om det er familie eller venner, og vis dem at du bryr deg, det koster så lite å gi omsorg, oppmerksomhet og kjærlighet :)

GODT NYTT ÅR..


Tuddelu...