Vel, den ultimate tradisjonen for meg var julekalendrene til mine barn. Jeg brukte mye tid på å finne gaver til dem, ikke så dyre, siden etter hvert som ungene kom trillende ble det til slutt 72 gaver å kjøpe inn! 30 november var alltid den kvelden i året hvor ungene la seg uten så mye som et knyst. Bom stilt var det...For de visste at når "smånissene" kom med gavene og de ble sett, smatt de ut gjennom nøkkelhullet med alle gavene igjen..Ergo, null gaver på kalenderen. Og der satt jeg og pakket og pakket, 72 gaver, og virkelig kosa meg. Nå, nå er de blitt så store at de vil heller ha penger. Egentlig skulle ja ha sagt nei, dere skal ha kalender, men nå som de begynner å bli så store, blir kalendergavene dyrere, så da ble det penger i år!
Tradisjon 2 er juleverksted! Da kjøpte jeg inn brus, masse godteri og alt som trengtes for å lage julepynt, så satt vi der og glitret. Det ble laget julelenker, julehjerter, donisser på ski, julekurver og engler, alt med ymse sluttresultat. Jeg husker spesielt et år i Vardø, da kom det ramlende 12 unger inn, vi var 2 voksne..! Det var lim, glitter papir, unger og rot i et herlig kaos på kjøkkenet. Nå sitter jeg for det meste alene på kjøkkenet, med brusen og sjokoladen min, jeg kjøper inn noen få esker med ting og tang fra Nille som jeg sitter og pusler med. Minstemann kommer noen ganger innom og kikker, mest fordi han er familiens diplomat og synes synd på meg.
Tradisjon 3 er baking. Her er det juletopper, kokosmakroner (som bare jeg spiser) og colakaker. Colakakene er et MUST! Det er verdens beste julekjekser, og noe som jeg har innført her i familien. Nå jobber jeg med å trønderifisere Svelvik med disse herlige, usunne kakene! Dette er den tradisjonen de to yngste fortsatt er med på, sikkert for å komme seg til baksten først når den er ferdig. Pepperkakehuset er også en tradisjon vi har beholdt. I år kjøpte jeg inn en kirke. Og etter at alle vegger, tak og spir var montert, så det ut som om stormen Berit hadde vært innom en tur. Men alle skavanker ble dekket med et tykt lag med melis og masse godteri! Kirka ble fin den!
Jeg kjenner jeg får litt panikk med tanke på at jeg sitter alene med mine tradisjoner, tiden med små barn var så utrolig herlig, hvor vi snakket om det på forhånd hvor vi gledet oss til å sette igang, hvor vi rota og søla mens vi holdt på og hvor mye JEG måtte rydde når vi var ferdig :) Men, alt til sin tid. Jeg er ganske sikker på at mine barn husker den tiden med glede, og det er det som er det viktigste, og jeg er sikker på at de også kommer til å innføre disse tradisjonene når den tid kommer for dem.
Tuddelu...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar