Frøken Gavegal.

Jeg har tidligere ymtet frempå at jeg er en tanke barnslig av meg! Min mann sa i dag at jeg er splittet i tre, den ene delen er 5-åringen i meg, så kommer fjortisen og til slutt den litt voksne personen. Og det er vel fjortisen som er mest fremtredende, tenker jeg de andre tenker. Jeg kniser og ler masse, holder hånda opp foran den som snakker til meg når jeg ikke vil høre og sier : SPEIL!! Jeg ler når jeg hikker og rødmer når jeg går fem på!

Men når jula nærmer seg, er det nok 5-åringen som presser seg fram. Når gavene begynner å komme i hus, blir jeg rastløs og noe helt sinnsyk nysgjerrig, det er jo ikke alle gavene jeg kjøper selv. Og i fjor tok det helt overhånd, for øverst i en pose lå det en firkantet gave til min mann fra "Jenny"! Min mann jobber jo sammen med både menn og damer, men aldri hadde jeg hørt om noen "Jenny". Og denne lille gaven ble mitt lille hodebry i flere dager. For det første, hvem var denne "Jenny", og for det andre, hva i alle dager hadde hun kjøpt?
Jeg tok med min datter inn i bua, tok opp gaven, for å få henne til å prøve å finne ut hva det kunne være. Tenåringene i huset er eksperter på å se på en gave, for så å si hva det er!!! Men denne gangen klarte hun det ikke. Hun var ganske fortvilet over denne 5-årige mamman sin, og jeg fikk høre hva hun syntes om oppførselen min. Og hun ble ganske sint når jeg luftet tanken på at vi kunne jo åpne den for å se....
Da jeg ikke fikk noe godkjenning fra henne, hentet jeg nabokona. Hun trodde jeg hadde tørna, og jeg fikk klar beskjed om å legge bort gaven, spesielt i hodet! Men det klarte jeg ikke..!

Så en dag, jo, jeg gjorde det! Jeg åpna gaven...Jeg tok med tapen inn i bua, åpnet gaven veldig forsiktig (det er vel første gangen i mitt liv at jeg ikke rev av papiret) slik at papiret ikke gikk istykker. Jeg brettet ut papiret, og der lå det ei kjedelig, rød sløyfe...! Da skjønte jeg at jeg hadde blitt lurt trill rundt av min kjære mann. Han hadde snakket om å kjøpe seg sløyfe istedet for slips, noe jeg ettertrykkelig sa nei til. Propell er ikke fint, derfor hadde han skrevet fra "Jenny" . Jeg var rimelig flau der jeg stod med den åpna gaven foran meg, men pakket den knisende inn igjen, og latet som ingenting, heller ikke når min mann åpnet den på julaften. Jeg spilte overrasket og lo over at han hadde lurt oss. Hadde han bare visst hvor mye han egentlig lurte meg....

Så for noen dager siden kom denne historien opp i dagen igjen, og da måtte jeg bare fortelle alle hva jeg hadde gjort. Vi fikk oss en god latter, min mann og jeg, mens min datter ristet oppgitt på hodet, og lurte på når jeg hadde tenkt å bli voksen. Men når det kommer til gaver, da er og forblir jeg håpløs. Mine venner gir meg gavene de kjøper til meg på julaften, ikke en dag før! Jeg spør flere og flere om vi skal bytte gaver, med den ene tanken på at da blir det flere på meg :) De gærne har det godt, og jeg stortrives :)

Tuddelu...