Jeg har, som dere har forstått tre barn. 2 av dem er ungdommer. Det byr på ymse utfordringer som jeg prøver etter beste evne å møte med et smil! Men etter x antall utfordringer har dette smilet nå en evne til å stivne, kjenner jeg. "Pick your battels" er det noen som sier, og det gjør jeg. Jeg kjører ikke hardt på mange grenser, tror faktisk mine håpefulle har det ganske greit her hjemme. Men noen tilsynelatende, evigvarende utfordringer ser ikke ut til å synke inn i disse søte små hodene! Slå av lyset på badet, det trenger da vitterlig ikke å stå på 24/7, og rydde inn i oppvaskmaskina etter seg. Ikke mye forlangt, spør du meg!
Jeg lurer faktisk på om de lider av Alzheimer light, siden de setter skitne kopper og fat oppå benken og maskina står rett under, noen ganger med døra åpen!! Jeg har tatt dem egenhendig i albuen, skøvet dem mildt inn på kjøkkenet, vist dem maskina, åpnet døra og forklart dem i klare ordlag at koppene har ikke en sjanse til å bli rene av seg selv om de står på benken! Men nei, det går ikke..! Så der har jeg fortsatt en utfordring, som jeg ikke ennå helt har klart for meg hvordan jeg skal gripe helt an.
Angående lyset på badet, har jeg funnet på noe, om det funker, ja det vil vise seg etter en tid, jeg har nettopp begynt. Det irriterer meg at det lyset skal stå på. Jeg tenker ikke å spare strøm hele tiden, men jeg tenner heller lys om kveldene enn å slå på alle lamper vi har. Det er mye koseligere med levende lys! Men dette badelyset....Så, jeg har nå sluttet helt med å mase om at de skal slå av lyset. Det funker jo ikke likevell. Så, nå når jeg går ut av badet, sier jeg ganske høyt så jeg er sikker på at alle hører det:" Æ slår av lyset på badet æ!" Jeg tenker at sier jeg dette hver gang, så kanskje de bare gjør det, uten videre! Begynte med dette på lørdag, så det er for tidlig å se om dette funker, og det begrenser seg jo selv hvor ofte jeg selv går på do i løpet av døgnet! Og noen morsomme situasjoner blir det jo ut av det også. I går møtte jeg min datter i gangen i det jeg kom ut av badet, og sa mantraet mitt. Hun bare " Okay" og kikket på meg som om jeg hadde tørnet :) Min sønn svarte :" Greit det mamma!" Men, heller dette enn at jeg skal gå og mase! Fremmedord er ikke min sterke side, men jeg tror dette kalles noe sånn som indoktrinering!
Vi får se om dette funker, sannelig om jeg vet. Men gjør det ikke det, så har vi ihvertfall fått noen morsomme situasjoner ut av det. Andre tips mottas gjerne med et TAKK :)
Tuddelu...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar