mandag 6. juni 2011

Frøken Brølende Badeand.

Endelig ferdig med flyttinga, det ene huset er totalt forvandlet med tapet og maling, og det andre huset er like rent igjen som da vi flyttet inn. Så nå er det på tide å ta opp bloggingen igjen, "skravlesjuk" som jeg er.

Vi har hatt besøk av sommervarmen sånn dann og vann, men den er hjertelig velkommen når den først bestemmer seg for å stikke innom for noen dager. Og i helga lot denne husfruen esker være esker, og bestemte seg for å være sosial! Så på fredag dro vi inn til den store byen og kjøpte inn hvitvin (noe jeg bare gjør hvert jubelår), likør og reker! Vi ringte etter venner og de stilte mannsterke opp med barn og stoler! Vi satt ute på plena i kveldsola, nøt vin og reker, barneskrål og mygg, tok på fleecejakka og satt enda lenger! Sommerhjertet blomstret. Så på lørdag ble det stranda, med de samme gode vennene! Grill, grillpølser, strandstol, boller og brus, solkrem og bikini, her skulle det koses for full guffe. Og jeg kosa meg, helt til min kjære venn bare jumpet uti vannet som om det liksom holdt 30 grader ( noe det slettes ikke gjorde). Mitt instinkt sa i fra at dette skal han ikke være alene om, selv om jeg kjempet imot med alle andre kosetanker, så vant instinktet denne gangen også! Så jeg hinket meg over glatte steiner, glovarm sand, og forbannet meg selv for at jeg aldri lærer å styre kjeften min! I vannkanten kom det første hylet, aldri før har storetåa krøket seg sammen så krampen nesten tok den! Jeg beit tenna sammen og hutret meg videre.
Jeg kom meg opp til lårene da hyl nummer to kom, fy flate det var kaldt! Ikke var det godt når vannet slo til i bikinitrusa heller, det var nesten så jeg hørte hylet der nede også! Bølgene kom som isfjell, og endelig fikk jeg innovermage!(Lenge siden det også) Jeg klarte det, min stahet over at en mann skulle gjøre noe jeg ikke kunne klare, overvant denne gangen også! Men hylene mine, når jeg kom opp med isvann rennende ned fra håret, henger nok ennå igjen i skogen på Hagasand:)

Kommer sommeren innom i helga, drar jeg atter en gang på stranda! Jeg kommer helt sikkert til å bade igjen, eller bade er vel å ta litt hardt i, dukke er vel det rette ordet,jeg kommer også helt sikkert til å hyle like mye som sist, for så å nesten løpe over vannskorpen for å komme meg på tørt land. Det er først i midten av August at denne badeanda går stille og rolig ut i vannet, uten hylig og jamring, og kommer glidene opp av vannskorpa som Halle Berry!! Haha....

Tuddelu...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar