Frøken Gråtekone.

Ja, så har'n dratt da. Og jeg sitter igjen her hjemme og lurer på hva i heiteste jeg skal gjøre. Min mann reiser en del gjennom jobben, og jeg sliter hver eneste gang med å si "hadet"! Tårer og snørr renner, jeg får ei sidleppe som ligner en treårings, og jeg hulker!! Etter 18 år sammen, blir jeg faktisk bare værre og værre med årene.

Vi har nå sluttet med at jeg blir med ham inn på flyplasser, togstasjoner og overfylte perronger, det blir jo litt flaut da, der jeg står og hulker og tørker denne snørra..!

Jeg kan ikke begripe når andre koner ser fram til at mannen skal reise bort noen dager jeg. "Endelig litt fri, nå skal det slappes av og koses..!!" Det er jo nettopp det jeg gjør når min mann er hjemme! Jeg tar litt fri fra alt, for da er vi jo tross alt to stykker hjemme og deler på det som skal gjøres. Jeg slapper av på en mye bedre måte når han er hjemme, vi prater om alt mellome himmel og jord, vi ler og spøker og ta en alvorsprat! Og jeg koser meg selvsagt mest med min kjære hjemme, med alt det måtte innebære:)

Det værste med at han er borte, er at jeg må legge meg alene, og det liker jeg virkelig ikke! Og jeg har ikke sett Ingar i flyttesjauen heller, så han har nok rømt. Minstemann sier jeg må begynne å bli voksen, når jeg spør om han kanskje vil ligge i senga til pappa mens han er borte!!! Jeg må finne på noe lurt til kvelden, hvis ikke blir det noen søvnløse timer før han kommer hjem!! Ingar er forresten en meget dårlig erstatning, der han ligger uten armer og ben, plastikktryne og skummel munn..!!

Skal ikke se bort i fra at jeg tar gjestesenga, legger dyne og pute på og legger meg inn til minstemann, etter at han har sovnet så klart...:)

Tuddelu....