søndag 11. november 2012

Frøken kakebaker.

God helgeslutt...!

Jeg liker ordet ukeslutt bedre, men denne søndagen har vært kjempegod. Og som seg hør og bør har vi feiret far i huset. Ikke sånn som før i tiden, noe jeg for øvrig savner veldig mye. 3 unger fulle av forventninger for å vekke faren, de var som små duracell - kaniner som pilte hit og dit og rulla her og der, mens vi venta på at kaffen skulle koke. For å roe tingenes tilstand noe, samlet jeg alle 3 rundt bordet med tusjer og papir og det ble tegnet farsdagskort i alle mulig fager og fasonger. Men det varte aldri lenge, så var det å hysje på dem igjen. Fat ble lagt fram, glass på bordet, pakkene, brus, skjeer, kort og kaos ble ordnet i løpet av en hektisk, liten halvtime på kjøkkenet. Kaken var selvsagt laget kvelden i forveien, så kjapp er jeg ikke altså :)

Jeg glemmer aldri den gangen vi hadde kjøpt sånn stjerneskudd i rør som vi dytta ned i kaken. Eldstemann, som da var ca 5 år fikk denne gangen æren av å bære kaken. Resten stod vi der med glass og brus, pakker og kaffe, med en liten en på 1 år, ei på 3 og eldstemann. Vi var 4 stykker som nærmet oss døra, 3 stykk veldig knisende....men gutten med kaka hadde et helt, utrolig vettskremt uttrykk i fjeset, som om han var redd kaka skulle eksplodere mens stjerneskuddet sprutet ut stjerner og masse røyk...Og rett under røykvarsleren stod han...Mmmmm, gjett om han skvatt da røykvarsleren gikk i hundre rett over ham...Og gjett om det ble fart i mora om å redde kaka, unger som skreik, glovarm kaffe i koppen, rev opp døra til en forskremt pappa som raskt trodde huset stod i brann. Opp i senga med 1 - åringen, pakker, fat og glass, mens jeg nesten i samma slengen reddet kaka ut av en livredd 5 - åringen som helt sikkert var i ferd med å gå ned i knestående...Hærregud, jeg skratter hver gang jeg tenker på denne dagen..! Vi fikk slått av varsleren, far kom seg på do, mens mor tørka tårer på vettskremte barn....Farsdag med stor F....:)

Nå foregår det i roligere former ja. Nå var eldstemann på snart 17 år i Fredrikstad på LAN, jenta vår på 15 lå over hos ei venninne og minstemann på 12 vil gjerne sove lenge. Så kl 9 i dag stod jeg på kjøkkenet og laget bløtkake til min kjære, helt alene, jeg pakket inn gavene helt alene og kjente at jeg savnet før i tiden. Savnet duracellene mine, kaoset, spente barn og en far som lå tissetrengt i senga og bare ba om at vi måtte skynde oss så han kunne komme seg på privaten...:) Jeg savnet barnekortene, krangelen om hvem som skulle bære kaka og hvem som endte opp med glassene og pakkene. Men jeg bakte kaken i dag, jeg pakket inn pakkene og tenkte alt til sin tid :)

Standar, skeiv og skakk kake, fylt med 19 års kjærlighet, masse krem og banan :)



Tuddelu...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar