Ting Tar Tid!

Da er jeg i gang! Dette har vært en tanke som ikke har sluppet taket helt i meg, men jeg har liksom ikke kommet i gang, før nå! Og det skremmer meg litt også, hva i huleste skal jeg skrive om, hvor ofte skal jeg skrive, hva skal jeg la andre få vite om livet mitt og ER livet mitt så interessant at andre gidder å lese det jeg skriver???? Vel, time will show:)
Trønderjente i Vestfold, har vært sammen med drømmemannen i 17 år og gift i 10. Vi har tre herlige barn sammen som beriker livet vårt hver dag med glede, latter, frustrasjon, og utfordrer oss på alle plan, noe som i og for seg er spennende, men ganske utmattende til tider! De vokser til og vi er for lengst ferdig med bleier og middagsglass, smekker og gulp. Nå går det for det meste i sminke, hårfarging, gaming, lekser, håndball, thumbling, lan, en som nekter å gå til frisør, kjærester, mangel på kjærester, penger og alt som ungdommer kan komme på! Og midt opp i alt dette, står jeg, ei jente på 38 år som prøver å være mamma, venn, forståelsesfull, glad, streng, autoritær, mild og lykkelig, og føler at dagene flyr avgårde med en svett mamma på slep:) Må nesten spørre mann, brand og ti skrikerunger om jeg lykkes i mine daglige mantra!!!

Jeg skal gjøre det beste ut av denne bloggen, men kanskje mest for min egen del, så får jeg gjort noe med denne skrivekløen jeg har, formidlet noe av mine tanker, og forhåpentligvis vil noen lese dette og smile en gang eller to, da har jeg ihvertfall oppnådd noe:)

Jeg er hverken spennende eller kjedelig, lever vel et A4-liv, men jeg trives med det, elsker livet og familien min, elsker mennesker, avhengig av venner og blir veldig glad når jeg får andre til å le:)

Hva jeg gjør om dagene, hva jobben min er, hva som opptar meg om dagene kommer senere, nå må jeg bare bli litt kjent her. Så, etter en herlig søndag, med avslapping foran pc, oppvarmet middag fra i går kveld, og en haug med vaffler som vi ba nabo'n komme og spise opp sammen med oss, ble dette atter en god dag i heimen.

Fruen tar natta om ikke så lenge, ny arbeidsuke, nye utfordringer og jeg kjenner jeg gleder meg.

Tuddelu.....